Han vet hva som står på menyen i den nye kommunen

Det er snart middagstid for mange eldre i Lillestrøm-området, og Vegar Bakken-Løvaas på sentralkjøkkenet på Skedsmo har full kontroll. – Fårikålsesongen er her nå, og det er kanskje noe av det de fleste gleder seg til, sier han.

vegar kjokken

På kjøkkenet er det travel stemning, blide fjes anretter pene porsjoner med kjøttkaker og kålstuing og dessertene står klare på kjølerommet.

Vegar er opprinnelig utdannet kokk og tok høyskoleutdannelse som kostøkonom. Han har lang erfaring i å lage måltider som skaper glede i hverdagen, blant annet som kjøkkensjef på Nordberghjemmet i Oslo.

– Jeg synes det var spennende å fordype seg i faget, lære å lede et kjøkken og kunne mer om næringsstoffer og sammensetningen i mat, slik at vi kan lage en så god meny som mulig for de eldre i kommunen.

– Og med den nye, store kommunen er det mye å glede seg til, sier Vegar.

– Vi får et langt større fagmiljø for oss som jobber med mat og kantine, blant annet jobber vi tett med ernæringsfysiologen om meny og riktig sammensetning av næringsrike ingredienser.

Vegar forteller at det tidligere bare var Skedsmo som hadde ernæringsfysiolog tilgjengelig, men med den nye, store kommunen får også kjøkken i Fet og Sørum tilbud om dette. - Det betyr enda bedre kvalitetssikring av hver eneste tallerken vi setter på bordet for de eldre, sier Vegar.

I den nye eldrereformen er det lagt opp til en god og bærekraftig strategi for produksjon av mat. Bak Vegar er det enorme, blanke kjeler som skal romme saus til mange og fra oppvaskmaskinen står dampen i taket.

– Her kan vi produsere en veldig god saus til hele kommunen, mens vi for eksempel lager fisken lokalt. Strategien er å bygge opp lokale kjøkken, og lage det som det er lurt å produsere mye av på våre produksjonskjøkken, mens den maten som egner seg for lokal produksjon blir laget i nærområdet.

Hva blir forskjellen i praksis?

– Måltidene er en veldig viktig del av de eldres hverdag. Og nå legger vi lista enda høyere, fordi vi blir en større faggruppe som samarbeider, forteller Vegar.

– Dermed kan vi også fokusere på mer innbydende anretning av maten, mer på miljøet rundt måltidet, og også tilby en app der pårørende kan se dagens middag som serveres på sykehjemmet. En forskjell man vil merke i den nye store kommunen er at det alltid vil være middag og dessert. Sjokoladepannacotta, fruktkompott – det er veldig viktig med dessert, smiler Vegar, og ser ut som om han synes det selv også.

– Menyen jobber vi med etter årstidene, slik man gjør på restauranter. Ellers er det tradisjonell mat som er mest populær. Men vi prøver ut nye retter innimellom, selv om høydepunktet alltid vil være fårikålens dag.

Det er ikke bare de som bor på sykehjem som får servert gjennomtenkt og god mat. Vegar forteller at de også har tilbud til hjemmeboende; Menyen som de kan velge fra har hele syv hovedretter og syv desserter. Og for de som tenker på far eller mor som har litt spesielle behov, så har Vegar og kollegaene også tenkt på dette.

– Vi tilbyr alle de vanligste diettene til institusjonsbeboere, mange av våre eldre får spesialkost, og kjøkkenet vårt har sitt eget konsept der vi lager moset mat.

Men hvor god er maten? Vi ber Astrid teste flesk og duppe.

Astrid mat for eldre

Det er snart tid for middag ved Lillestrøm bo- og behandlingssenter. Fra spiserommet hører vi hyggelige lyder, klirring av bestikk, og på bordet står det blomster og et lite skilt med navnet «Astrid» på. En av de ansatte skjenker i saft. Astrid ser opp og smiler, og tar en slurk av den røde saften:

– Jeg er jo veldig glad i flesk og duppe! Ja, det er god mat her, sier Astrid og ramser opp flere av yndlingsrettene, kjøttsuppe, kjøttkaker – og best av alt; fårikål.

Utenfor går det mot kveld og det tennes lys i vinduene. Det er ingen tvil om at måltidene her er en hyggelig opplevelse. Og med den nye, store kommunen blir det enda flere av den sorten.