Økonomien i Lillestrøm kommune

En økonomisk analyse fra revisjonsfirmaet BDO viser at Lillestrøm kommune gjør enkelte tjenester forholdsvis rimelig og at den bruker mer ressurser enn gjennomsnittet på andre. Det mest urovekkende er at kostnadene øker mer enn inntektene i den nye kommunen.

Av Sven O. Nylænder, økonomidirektør Lillestrøm kommune

I forbindelse med at Fet, Sørum og Skedsmo blir Lillestrøm ved nyttår, har revisjonsfirmaet BDO foretatt en økonomisk analyse av den nye kommunen Analysen er gjort på bakgrunn av Statistisk Sentralbyrås (SSBs) Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA), som gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner.

Pluss og minus

For å få til en meningsfull analyse har man grovt forenklet gjort følgende: Økonomien i de tre kommunene er slått sammen, og har blitt til Lillestrøm kommunes økonomi. Lillestrøm kommune sammenliknes så med et gjennomsnitt av kommuner som det er naturlig å sammenlikne seg med, ut fra folketall (her kalt “Den sammenlignbare kommunen”). Sammenligningen viser at Lillestrøm kommune bruker mindre penger enn Den sammenlignbare kommunen til grunnskole, pleie og omsorg, sosiale tjenester, kultur og idrett. Tjenestene der Lillestrøm bruker vesentlig mer enn behovet skulle tilsi, er innen områdene administrasjon, styring og fellesutgifter, barnevern og kommunale boliger.

En sunn økonomi

Et godt driftsresultat, høye driftsreserver og lav netto lånegjeld er viktige for en sunn kommuneøkonomi.

Nøkkeltall Sunn økonomi Lillestrøm Landsgjennomsnitt
Driftsresultat 1,75 % 0,5 % 2,6 %
Disposisjonsfond 10 % 10,7 % 10,7 %
Netto lånegjeld 80 % 97,2% 89,2%

Alle nøkkeltall er prosent av netto driftsinntekter

Tabellen viser at Lillestrøm kommune starter med et svakt driftsresultat, og med alt for høy lånegjeld. Riktig nok har mange kommuner mye gjeld, men Lillestrøm har mer. Positivt er det at kommunen har reserver - like mye som landsgjennomsnittet.

Hva koster en innbygger?

Spørsmålet i overskriften er egentlig umulig å svare på. Hvilke utgifter en kommune har henger sammen med mange ting: Om de kommunale byggene er nye eller gamle, små eller store. Om befolkningen har en lav eller høy gjennomsnittsalder. Grad av sysselsetting, innvandring, nærhet til inntektskilder (Stavanger har oljå, Tromsø har fisk!), grisgrendt vs tettbebygd - det er svært mye som spiller inn når en kommunes utgifter skal beregnes. SSB har uansett gjort det, og svaret er at en innbygger i Lillestrøm vil koste kommunen ca kr 56 800,-. En innbygger i Den sammenlignbare kommunen koster sin kommune ca kr.58 200,-.

Hva sier tall?

Slike tall som er nevnt over, er nettopp dét: Tall. Men de er nyttige for å få et innblikk i hvordan andre kommuner bruker penger, og hva de bruker pengene til. Når tallene feks viser at Lillestrøm kommune ser ut til å bruke mer penger på administrasjon enn hva Den sammenlignbare kommunen gjør, så er det en indikasjon på at det finnes smartere og mer effektive måter å jobbe på. Kanskje. Tallene viser at det i alle fall er verd å undersøke saken.

På samme måte vil kanskje Den sammenlignbare kommunen komme til Lillestrøm for å undersøke skoledriften. Skulle Lillestrøm kommune hatt en utgift per innbygger som var lik Den sammenlignbare kommunen, ville de samlede utgiftene til grunnskole i Lillestrøm vært 68 millioner kroner høyere i 2018, enn hva de faktisk var.

Billig = effektivt?

Når Lillestrøm bruker mindre penger på en tjeneste – betyr det at kommunen driver mer effektivt? Svaret er at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng her. En tjeneste som drives av mange nyansatte, blir billigere enn en tjeneste som drives av folk med erfaring, rett og slett fordi de erfarne ofte har høyere lønn, som følge av ansiennitet. En tjeneste som synes dyrere kan faktisk være dyrere – eller det kan handle om postering. Grensen mellom administrasjon og tjeneste er for eksempel trukket ulikt mellom kommunene, slik at noen kommuner fører utgifter på administrasjonen, mens andre kommuner fører den på et tjenesteområde. Utgiften er den samme, men den førstnevnte kommunen bruker tilsynelatende mer på administrasjon.

Slik står det til

Under har vi oppsummert KOSTRAs dom over de store tjenesteområdene i kommunen. Det finnes flere i rapporten. Du kan gå inn og lese om tilstanden for ditt område her: KOSTRA analyse for Lillestrøm

Grunnskole: Lillestrøm kommune har et utgiftsbehov for grunnskole på 102,6 prosent av landsgjennomsnittet. Årsaken til det høye behovet er at de har mange barn i skolealder. Likevel bruker altså Lillestrøm mindre penger enn Den sammenlignbare kommunen.

Barnehage: Utgiftsbehovet for tjenesteområdet, per innbygger, er beregnet til 102,9 prosent av landsgjennomsnittet for Lillestrøm kommune. Hovedårsaken til dette er høyt antall innbyggere i barnehagealder. Litt mer enn halvparten av barnehagebarna i Lillestrøm kommune går i kommunale barnehager. Det er flere enn i Den sammenlignbare kommunen.

Barnevern: Totalt var netto driftsutgifter til barnevern i Lillestrøm om lag 200 millioner kroner i 2018. Behovet for barnevern per innbygger er beregnet til å være om lag likt som landsgjennomsnittet. Lillestrøm har flere barn og flere med lav inntekt enn landsgjennomsnittet. Dette taler for et høyere utgiftsbehov. Samtidig har de en lav andel barn med enslig forsørger, som er med på å trekke ned det beregnede utgiftsbehovet. Totalt har Lillestrøm et lavere tjenestebehov enn Den sammenlignbare kommunen.

Pleie og omsorg: Her har det manglet faktorer i beregningen, som gjør den usikker. Det som imidlertid er sikkert er at Lillestrøm har færre eldre enn gjennomsnittet, færre psykisk utviklingshemmede, færre enslige eldre og kortere avstander. Dette tilsier at Lillestrøm kommune har lavere pleie- og omsorgsutgifter enn landsgjennomsnittet.

Kommunehelse: Netto driftsutgifter til kommunehelse i Lillestrøm kommune var omtrent 204 millioner kroner i 2018. Dersom Lillestrøm kommune hadde hatt en utgift per innbygger som var lik Den sammenlignbare kommunen, ville de samlede utgiftene til kommunehelse i Lillestrøm vært 8,5 millioner kroner høyere i 2018.

Sosiale tjenester: Netto driftsutgifter til tjenesteområdet sosiale tjenester totalt i Lillestrøm i 2018 var 197 millioner kroner. Utgiftsbehovet er beregnet til 99,1 prosent av landsgjennomsnittet. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har Lillestrøm mange flyktninger og få uføre. Dersom Lillestrøm kommune hadde hatt samme utgift per innbygger som Den sammenlignbare kommunen, ville de samlede utgiftene til grunnskole i Lillestrøm vært 46,7 millioner kroner høyere i 2018.

Kommunale boliger: Satt opp mot Den sammenlignbare kommunen brukte Lillestrøm 19,3 millioner kroner mer per innbygger i 2018. Dette området rommer alt fra drift av kommunale boliger til etableringshjelp, boligbygging og fysiske bomiljøtiltak. Det er driften av kommunale boliger som drar penger innenfor området.

Kultur og idrett: De totale utgiftene i 2018 var om lag 157 millioner kroner. Ifølge BDO brukte Lillestrøm 36,6 millioner kroner mindre enn Den sammenlignbare kommunen, til området kultur og idrett. Det er særlig på idrett og tilskudd til idrettslag at Lillestrøm bruker mindre enn gjennomsnittet.

Plan, kulturminner, natur og nærmiljø: Netto driftsutgifter til dette tjenesteområdet var på om lag 56 millioner kroner i Lillestrøm i 2018. Utgiftene per innbygger i Lillestrøm var lavere enn for Den sammenlignbare kommunen.

Administrasjon, styring og fellesutgifter: Behovet for administrasjon i Lillestrøm er beregnet til 94 prosent av landsgjennomsnittet. Likevel anser BDO at utgiftene burde vært lavere, satt opp mot det kommunen får av utfordringer på feltet.

Administrasjon er et utfordrende område å analysere fordi kommunenes regnskapspraksis varierer. Det er ulik tolkning av skillet mellom tjeneste og administrasjon. Behovet for administrasjon i Lillestrøm er beregnet til 94 prosent av landsgjennomsnittet. Alle de tre kommunene har behov som er under landsgjennomsnittet.

Eiendomsforvaltning: Netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning var omtrent 470 millioner kroner i 2018. Målt per innbygger var utgiften 5 471 kroner, som er rundt 440 kroner høyere enn Den sammenlignbare kommunen.