Hvorfor leser vi fremdeles om krigen?

I år markeres det både at det er 80 år siden andre verdenskrig brøt løs i Norge 9.april 1940, og at det er 75 år siden frigjøringen 8.mai 1945. Det er ingen ende på nye krigsbøker som blir skrevet av forfattere både i Norge og i resten av verden, men hvorfor er det fortsatt så stor interesse? Jeg tror det kommer av flere grunner.

Tyske soldater i Oslo 1940
Tyske soldater marsjerer nedover Karl Johans gate i Oslo 9. april 1940

Nye opplysninger og perspektiver

Bøkene som ble skrevet under og rett etter krigen, viser til historien man hadde tilgang til da, men forfattere i etterkrigstiden kan se opplysningene og informasjonen sammen i et nytt og mer helhetlig lys. Det er stadig nye arkiver som åpnes slik at man får innsyn i flere sider ved krigen enn tidligere, og historier man har trodd har vært på en måte, viser seg å være annerledes enn man har trodd.

Tenk bare på fortellingen om skuespilleren Sonja Wigert som var dobbeltagent under krigen, og som ble behandlet som tyskervennlig og utstøtt av Norge til hun døde. Eller på behandlingen av tyskerjentene og barna de fikk med tyske soldater. Eller landssvikoppgjøret der de som var medlemer av NS ble straffet langt hardere enn de som drev forretninger med tyskerne. I de siste årene har det også kommet kritikk av hvordan den norske motstandsbevegelsen behandlet jødene.

Menneskeliggjøring av lidelse, mot og håp

Andre verdenskrig var på mange måter den første store krigen der sivile liv gikk tapt i stor stil. Både massebombing av byer, jødeforfølgelsen og hard fremfart mot de som var annerledes i legning, mening eller tro medførte fortellinger om personlige tragedier, men også om mot, nestekjærlighet, og uvanlige helter. Fortellingene fra andre verdenskrig forteller om mennesker i fæle situasjoner som må velge mellom rett og galt, og de velger ikke alltid det som er enklest for seg selv. Historiene om de som velger det gode selv om det går utover seg selv fascinerer og inspirerer. Anne Franks dagbok var en av de første skildringene av et enkeltindivids tanker og følelser rundt konflikten man stod i, uti fra hennes perspektiv.

Kildetilfang og viderediktning

Det finnes utrolig mye kildemateriell å ta av. Andre verdenskrig er veldokumentert i både skrift, film og bilder. Historier fra krigen har inspirert veldig mange filmer og bøker, både bygget på sanne historier og fri diktning. Krigen har stadig vært en bestselger, og har blitt en del av vår felles referansebakgrunn.

Nært oss

Mange har vokst opp med familiemedlemmer som husket krigen og kunne fortelle derifra. At foreldre og besteforeldre har opplevd noe selv har vært spennende og gjort at mange har følt nærhet til historiene og hendelsene. Nå som de som har opplevd hendelsene selv, ikke lenger er blant oss ønsker vi å bringe kunnskapen og fortellingene videre til nye generasjoner.

Fremdeles relevant?

Vi kan velge å se på bøkene fra andre verdenskrig som historiske, men rundt oss er det dessverre gjenklang i fortellingene fra krigen over hele verden. Mennesker blir fortsatt forfulgt, drevet på flukt og drept i ulike konflikter. Selv om konfliktene ikke finner sted over store deler av verden, er det likevel alvor for de som rammes. Om ikke annet kan historien fra andre verdenskrig lære oss om hvilke mekanismer som brukes når man prøver å redusere andre mennesker til fiender, til å føle empati med de som er på flukt og til å hylle de som står opp mot urett.