Introduksjon til «Byutviklingsplan for Lillestrøm by»

Lillestrøm er raskt voksende. Det er behov for å sikre at Lillestrøm utvikler seg etter en gjennomtenkt og helhetlig plan. Byutviklingsplanen skal være et styrende verktøy for alle som er med på å utvikle byen, for innbyggere, utbyggere og kommunen selv. Byutviklingsplanen skal utgjøre en slik helhetlig plan for Lillestrøms utvikling frem mot 2060.

Byutviklingsplan

Denne siden viser en kort introduksjon til byutviklingsplanens del I og del II. Disse kan leses i sin helhet ved å laste ned hele byutviklingsplanen.

Du kan også laste ned introduksjon til byutviklingsplanen (37,8 MB)

Forslag til byutviklingsplan er ikke politisk behandlet enda. Høsten 2020 gjennomføres en grundig hørings- og medvirkningsprosess, før forslaget blir politisk behandlet første halvår 2021. Når byutviklingsplanen er vedtatt, skal denne planens løsninger være førende for utforming av detalj- og områdereguleringsplaner.

Forslag til byutviklingsplan er utarbeidet av byutviklingsavdelingen i Lillestrøm kommune i samarbeid med Gottlieb Paludan og ADEPT arkitekter.

Lillestrøms historie

Et tilbakeblikk

Et sted blir preget av sin historie og menneskene som bor der. Stedets identitet formes av dets egenart og særpreg. Dette særpreget består av så vel naturgitte og fysiske forhold som sosiokulturelle og historiske forhold. Det gjelder å ta vare på noe av stedets identitet og bringe det inn som elementer i en ny tid.

Lillestrøm har i mange hundre år vært preget av sagbruksvirksomhet. Fra midten av 1800-tallet dominerte trelastindustri og jernbanen i byen.
Hovedbanen og Kongsvingerbanen ble åpnet, og Lillestrøm ble en viktig stasjonsby og et knutepunkt. På kort tid vokste det frem mange dampsager langs elvebredden, og behovet for arbeidskraft gjorde at mange arbeidere bosatte seg her. Slik vokste det frem en by langs elva og jernbanen, som fikk kallenavnet «Flisbyen».

I 1912 ble en av verdens eldste flyplasser etablert på Kjeller. Etter hvert dannet det seg et lite tettsted rundt Forsvarets virksomhet på Kjeller, med industri og forskningsinstitusjoner. Kjeller flyplass og virksomheten der har også hatt stor betydning for fremveksten av Lillestrøm. 

Etter andre verdenskrig fortsatte Lillestrøm å vokse. I 1947 ble det utarbeidet en byplan, med en gatestruktur som fortsatt definerer byen i dag, og som la grunnlaget for et mer urbant sentrum.

Lillestrøm endret seg etter hvert fra å være en industriby til å bli en handels- og serviceby. Lillestrøm har mange historiske bygninger i sentrum som forteller om byens historie. Blant disse er stasjonsbygningen, lokstallen, Lillestrøm kinoteater som i dager kultursenter, og tærudgårdene. Småhusene representerer det typiske Lillestrømhuset, et trehus i en enkel sveitserstil og halvannen etasje høyt. De ligger i rette gateløp på romslige tomter med uthus i samme stil. Ivaretakelse av dette kulturmiljøet skaper identitet og tilhørighet, kulturforståelse og verdiskaping.


Treindustri ved Nitelva


Lillestrøm stasjon


Hagebyen


Strømmen båt


Oversiktsbillde 1936 Foto: MiA

Lillestrøms identitet

Å leve i Lillestrøm

Byfest-i-Lillestrom--SKK-00440- Foto_Anne_Merete_Rodem_JPG_redusert (1).jpg

Ingen andre norske byer har både hovedstaden og verden kun 10 minutter unna. Tog til Oslo S og Oslo Lufthavn Gardermoen går kontinuerlig. Dette kombinert med en by som fortsatt har småbyens kvaliteter, med korte avstander til alt man trenger i hverdagslivet, gir Lillestrøm spesielle kvaliteter. Her er det fullverdig småbyliv med lokal tilhørighet, godt kulturtilbud, handelstilbud og frivillighet. Bor man i Lillestrøm har man også tilgang til et meget stort regionalt arbeidsmarked. Kombinasjonen av småbyens kvaliteter og tilgjengelighet til storby og verden kan ingen andre byer i Norge matche! Dette gjør Lillestrøm til et attraktivt sted å bo og etablere næring.

Urban struktur

Adept

Lillestrøm by har en klart definert form holdt sammen av elva, Kjeller flyplass og landbruksområdene rundt. Lillestrøm har også et velutviklet gatenett, som gir en klar bystruktur. Lillestrøms sjel ligger i stor grad i historien og hagebyens struktur. Hagebyen med grønne hager og villaer er et pusterom for byen og bidrar til bydeler med en tydelig form og identitet.

Samtidig har byen et klart definert sentrum med en god blanding av handel, bolig og arbeidsplasser. Områder som er sparsomt utnyttet er til dels under transformasjon, og det er attraktivt å kjøpe bolig i Lillestrøm.

Elvelandskapet

Adept

Byen Lillestrøm ligger på neset mellom de to  elvene Nitelva og Leira, nord for innlandsdelta; Nordre Øyeren. Området har et fantastisk plante- og dyreliv og et mangfold av naturtyper. Lillestrøm og omgivelser utgjør et åpent og fritt landskapsrom, med god utsikt og mye luft og himmel.

Kultur og arbeidsliv

Adept

Lillestrøm er en kulturel by med et lokalt kulturtilbud til folk i Lillestrøm og regionen. Som kulturhovedstaden på Romerike satster kommunen på kultur og oplevelser. Lillestrøm er ligeledes en ervhversdrivende by i vekst. I dag har byen omkring 7 500 arbeidsplasser i sentrum og 3 300 i klyngen på Kjeller.

Hvordan bevare identiteten?

IMG_0869.JPG

Ny byutvikling i Lillestrøm og i Osloregionen har blitt anonym og mangler lokal identitet. De siste årene har tendensen i Lillestrøm vært at det reguleres høye og massive bygg som utfordrer byens nåværende identitet. Ny bebyggelse blir utformet i en sterk kontrast til den gamle trehusbebyggelsen.

Vi har store transformasjonsområder som skal bebygges med høyere tetthet enn hagebyen. Skal Lillestrøm utvikles som en by med særpreg og beholde sin identitet, må bebyggelsen utformes etter en helhetlig strategi og inkludere elementer som bygger opp rundt Lillestrøms identitet, som for eksempel mer bruk av trematerialer i bygg og mer grønt i bybildet.

Perspektiv: Lillestrøm i 2060

 

De siste 40 årene har Lillestrøms attraktivitet blitt forsterket med et moderne og pulserende bysentrum, som har klart å bevare sin småbysjarm fra tiden før den store veksten. Lillestrøm er den byen som har hatt størst bolig- og næringsvekst de siste 30 årene i denne regionen. Forskningsmiljøet i Lillestrøm har siden begynnelsen av dette århundret hatt stor utvikling, og utmerket seg internasjonalt innen teknologiforskning, særlig miljøteknologi. Dette har ført mange store bedrifter til Lillestrøm, og i 2060 er Lillestrøm et av landets mest ettertraktede steder å etablere seg for både store og små bedrifter.

Bydeler har utviklet seg med hver sin tydelige identitet og er svært attraktive både med tanke på å bo, arbeide og bruke fritiden. Sentrum strekker seg fra Nesa i sørøst til Kjeller i nordvest, via handelsstrøk, kulturattraksjoner, trivelige boligområder og møteplasser. Bykjernen, det historiske sentrum som strekker seg fra Lillestrøm stasjon og nordover til Lillestrøm kirke, utgjør fortsatt byens handelssentrum, selv om det har blitt utvidet til jernbanesporene i øst, krysser jernbanesporene ved stasjonen i sør, hvor det sør for stasjonen og ned mot elva har utviklet seg et vakkert, elvenært og viktig handelssted i byen. 

Nitelva har blitt et viktig urbant, blågrønt belte som binder flere av Lillestrøms områder sammen. Turveier, sykkelveier, parker og plasser langs og på tvers av elva har blitt en viktig del av innbyggernes hverdag. Elvelandskapet benyttes som rekreasjonsområde, møtested og som ferdselsåre til fots, på sykkel og til vanns. Et grønt belte strekker seg fra Sogna naturreservat i vest til Sørum fritidsgård i øst, sør for det som en gang var flyplass, og binder Nitelva og Leiravassdraget sammen. Dette området har blitt et viktig friluftsområde for de som bor i byen.

Veier og gater har gått gjennom en transformasjon slik at det er gode gangforbindelser i hele byen. Sykkel og kollektivtransport har fått egne traséer og bilen har blitt “gjest” i bysentrum. Lillestrøm har blitt en bærekraftig by der mennesket er i sentrum. Et bilfritt byliv gir gode kvaliteter til hverdagslivet i byen. Likevel er byen velfungerende med varelevering, handlende og besøkende i roligere og triveligere bygater uten støy og forurensning.

Lillestrøm er et forbilde innen klimavennlig byutvikling.

 

Fremtidsvisjon 2060

Her er byen tegnet slik vi ser for oss Lillestrøm i 2060, og vil være retningsgivende for utvikling i Lillestrøm by.

De røde gatene viser de viktigste gatene og byrommene i Lillestrøm. Vi kaller dem samfunnsakser. Her skal byfunksjoner konsentreres for å skape byliv, det skal være mer grønt og opparbeidelse er av høy kvalitet. 

Her er en gjennomarbeidet illustrasjonsplan for Lillestrøm by der visjonene, konseptene og designstrategiene er realisert.

 


Fire visjoner for byutvikling

Byutviklingsplanen bygger på fire visjoner for fremtidens Lillestrøm. Til hver visjon er det beskrevet et konseptuelt grep, samt flere designstrategier som skal bidra til å realisere visjonen.

Mulighetenes by

Adept

Visjon 2060

I 2060 er Lillestrøm blitt en kompakt og mangfoldig by med en tydelig ambisjon, designstrategi  og identitet.

En by som med bakgrunn i historien utformer fremtiden.En by hvor folk kan og ønsker å bo i 40 år, ikke bare 3 år, fordi byen er preget av kvalitet i byutviklingen, fleksibilitet innen boligmarked og et innholdsrikt og tilgjengelig felleslandskap av aktiviteter, destinasjoner, gater, parker og byrom på tvers av byen.

En kunnskapsrik by med en sterk økonomi bygget opp rundt byens økonomiske sterke sider, samt nye økonomiske muligheter. Et tett nettverk av mangfoldige og attraktive bydeler som utfyller hverandre og inviterer til investering, innovasjon, arbeidsplasser og gateliv. En by med betydelig utviklingskapasitet, forutsigbarhet og gjennomføringsevne som gir muligheter til å etablere, investere i og utvikle byen. En by som ikke bare vokser, men som utvikles på en planlagt, klok og detaljert måte, og som utnytter fordelen det er å ha Norges tredje største kollektivknutepunkt og de smarteste hodene.

Lillestrøm har blitt et av landets mest attraktive bosteds- og etableringskommuner. En overordnet strategi for kommunen er
prinsippene om sosial, økologisk og økonomisk bærekraft. Økologisk bærekraft handler om byutvikling, mobilitet, vern av naturområder og jordbruksarealer, og reduksjon av forurensning og klimagassutslipp. Altså prinsipper som gjør Lillestrøm til et attraktivt sted å leve, bo og jobbe.

Menneskenes by

Visjon 2060

I 2060 er Lillestrøm en by for mennesker der mennesker trives og har et godt liv i sine fysiske omgivelser og i samspill med andre mennensker. En by med identitet som menneskene er stolte av og der man føler seg hjemme. En godt organisert by der hverdagslivet fungererer godt og der det er korte avstander mellom aktiviteter, destinasjoner, gater, parker og byrom. Bydeler har hver sin identitet som skaper en mangfoldig by der alle mennesker kan finne sitt nabolag og gode relasjoner med andre mennesker. En åpen, inkluderende og attraktiv by som inviterer til by- og gateliv. En by der menneskene har tatt gata tilbake. 

Samhandling mellom mennesker som bor i byen har mye å si for hvordan byen fungerer. Denne samhandlingen blir best dersom den tilrettelegges for ved en god utforming og organisering av byen. Byen har blitt utviklet over lang tid, og det er mange faktorer som har påvirket utviklingen. En faktor er den fysiske organiseringen av byen. Dette omfatter funksjoner i byen, struktur, tetthet og høyder. En funksjonsblandet by gir byliv gjennom hele dagen og skaper trygge omgivelser. Mens enkelte næringsbygg har store høyder, er det generelt valgt å bygge med varierte høyder i en menneskelig skala. Dette skaper gode byrom der folk kan møtes og bli kjent med hverandre.

En annen faktor er hvordan menneskene lever sine liv i byen. Lillestrøm har blitt en åpen og inkluderende by som betrakter mangfold som en ressurs. Dette er oppnådd ved samskaping og medvirkning som er viktig for at innbyggerne skal få muligheter til å påvirke og forme byen til sin egen by. På den måten har Lillestrøms innbyggere nabolag som fungerer godt i hverdagen, der folk i ulike aldre deltar i et sosialt fellesskap.

Naturby

Visjon 2060

2060 er Lillestrøm en naturrik by der stedets lokale naturelementer dyrkes frem med en tydelig lokal identitet.

En attraktiv by medgrønne og frodige områder midt i byen og rundt byen der folk ønsker å oppholde seg og får en berikelse av det å bo i by. Byen er en
del av et økologisk system, som er motstandsdyktig mot fremtidige endringer og gir en rik biodiversitet og opplevelsesverdi med planter, insekter og dyr.

Grønne gater og byrom binder sammen bydeler og viktige destinasjoner
i byen og gjør gange og sykkel til et naturlig førstevalg når man skal bevege seg mellom disse. Også naturområdene rundt byen kobles sammen og med sentrum på denne måten. Aktiviteter og grønn beplantning i viktige
gater og byrom gir spennende opplevelser når menneskene beveger seg fra a til b.

Lillestrøm består av et urbant og grønt landskap. Byen Lillestrøm har bygget videre på sin nærhet til store grønne områder langs Nitelva og hagebyen som tar imot mye av regnvannet i byen. I 2060 er Lillestrøm blitt en grønnere by ved oppgradering av eksisterende parker og byrom, byen har blitt åpnet opp mot Nitelva med tydelige grønne akser ut fra sentrumskjernen og en grønn ring med sammenhengende grønnstruktur rundt byen.

Et grønt belte strekker seg fra Sogna naturreservat i vest til Sørum fritidsgård i øst og binder Nitelva og
Leira-vassdraget sammen. Trygge, attraktive og grønne ferdselsårer gjennom byen og ut til omkringliggende naturområder har bidratt til å øke andelen gående og syklende i Lillestrøm.

Mobilitetsby

Visjon 2060

I 2060 er Lillestrøm blitt en sammenkoblet by der menneskene velger å gå eller sykle mellom destinasjoner i byen fordi det er den korteste, raskeste, mest opplevelsesrike, mest helsebringende og mest miljøvennlige måten å bevege seg på gjennom byen. En by som er et fremtidsrettet svar på nullvekstmålet der det er kort vei til alt og bilen blir overflødig i hverdagen. En gåvennlig by. En by som gjør at selve bevegelsen gjennom byen gir opplevelser og sanseinntrykk, som igjen gir livskvalitet. En by der kollektivreisende reiser raskt mellom bosted og andre funksjoner som gir en stor fleksibilitet. 
En by der bilen ikke dominerer bybildet.

I Lillestrøm er det korte avstander til det meste og det er lett å komme seg rundt. I Lillestrøm slipper man kaoset som er i storbyen, og det er så korte avstander at man enkelt kan gå eller sykle rundt i byen. Et byutviklingsprinsipp med samfunnsakser som består av forbindelser i byen der gående og syklende prioriteres har medvirket til dette. Egne gater der fremkommeligheten er god for den som er prioritert. Et byromsnett der noen gater fylles med aktivitetsskapende funksjoner og som utgjør hovedforbindelser i byen. Det er mange fordeler ved å ha utviklet en gåvennlig by. Helse, økonomi, samfunnstilhørighet, trygghet og miljø er noen. En gåvennlig by fremmer fysisk aktivitet og god helse og støtter lokalt næringsliv ved å tilrettelegge for lokal handel. Det oppstår interaksjon mellom mennesker og naboer og det blir trygt å ferdes i byen.

I 2060 er privatbiltrafikken i sentrum sterkt redusert. Omlegging av veisystemet med mindre gjennomkjøringsmulighet har ført til minimalt med biltrafikk i sentrum. Samtidig har kollektivtrafikken fått god fremkommelighet i sentrum og dermed langt mer bruk. Kollektiv, gange og sykkel blir raskere og mer attraktivt på reiser gjennom og til og fra sentrum.

Bydeler

Urban by og hageby

I byutviklingsplanen er byen delt inn i bydeler både ut i fra eksisterende identitet og beliggenhet, men også etter fremtidig funksjon og potensial for vekst.


Urban byHageby

Når byen vokser og utvikler seg i raskt tempo øker behovet for å identifisere de ulike områdene som byen består av for lettere å kunne styre utviklingen i en ønsket retning.
Byen må planlegges for veksten som er forventet samtidig som Lillestrøms identitet ivaretas. Byen er derfor delt inn i to hoveddeler; en hagebydel og en urban del, som styrer bebyggelsesstrukturer og hvor byen kan vokse og ikke.

Byens utvikling konsentreres i de urbane bydelene, de fire bydelene som her er kalt sentrum vest, sentrumskjernen, sentrum øst og Nesa. De urbane bydelene består av områder
som allerede er i transformasjon eller har potensial for transformasjon i fremtiden, det vil si dagens sentrum, hagebyen mellom Jonas Lies gate og Nittedalsgata, Norges varemesse og arealene rundt og Nesa industriområde. 

Hagebyen som er en viktig del av Lillestrøms identitet bevares og vitaliseres. Bydelene er her kalt Volla, Måsan og Vigernes, som alle skal bevares som trygge, og grønne bomiljøer.  
Måsan har noe mer utviklingsmuligheteter enn Volla og Vigernes. Hagebyen og den urbane byen deles inn i syv bydeler som har hver sin egenart:

Sentrum vest

Moderne familieliv i byen og offentlige bygninger i grønne omgivelser

Sentrumskjernen

Kultur, helse, handel og mobilitet

Sentrum øst

Næringsliv og byliv.

Nesa

Transformasjon, industri og eksperimenterende boliger som tester ut nye boformer, noe hageby.

Volla og Vigernes

Et historisk, trygt og grønt bomiljø i nærheten av arbeidsplasser, skoler og natur

Måsan

Trygt og grønt bomiljø i nærheten av arbeidsplasser, skoler og natur, bindeledd mot ny bydel på Kjeller. Ny utvikling skal skje ved en bebyggelssesstruktur tilpasset hagebyen.

 

Bydelsprosjekter

Byutviklingsplanen går også nærmere inn på de enkelte bydeler, og beskriver bydelsprosjekter som foreslås gjennomført for å få en god byutvikling og realisere fremtidsvisjonen for Lillestrøm by. 

Denne figuren viser et lite utdrag av de bydelsprosjekter som foreslås. Byutviklingsplanens del II, kapittel 6 viser flere forslag til bydelsprosjekter.

Bydelsprosjekter (0,63 MB)

Bydel sentrum vest

Vestaksen

Hovedbyrom for Sentrum vest hvor byliv og inngangene til offentlige bygninger plasseres mot aksen. Plassen foran rådhuset “rådhusplassen” utbedres og gjøres mer attraktiv som byrom og velkomst til rådhuset.

Grønne forbindelser

Grønne byrom forbinder bydelen med vestaksen og videre ned til elveparken.

Bydel sentrumskjernen

Stortorget

En ny frodig bypark eller botanisk hage med et rikt biologisk mangfold. En del av parken har integrert lekelandskap for større barn og ungdom.

Stillverksveien transformasjonsområde

Langs sørsiden av jernbanen foreslås en vegg av næringsbygg som vil ha stor synlighet og samtidig håndterer de primære støyutfordringene. Bak ryggen av næring terrasserer boliger seg ned mot de offentlige rom.

Jernbanegata og Varmessetorget

Jernbanegata er transformert til bygate med shared space/fotgjengerovergang på gateplan og et stort nytt byrom med aktive fasader på alle byrommets vegger.

Torvet

Torvet er rehabilitert som byens hoved shoppingdestinasjon og et attraktivt sted for opphold med kafeer, restauranter og mulighet for trygg lek og aktivitet for mindre barn.

Kulturkvarteret

Her finnes hovedvekten av byens kulturelle tilbud i et stort flytende byrom i forbindelse med stasjonen. Gatene i området er veldefinerte med aktive førsteetasjer. Området holdes i størst mulig omfang fri for privatbilisme, mens busser har god frem¬kommelighet over jernbanetorget. Shopping, små plasser, kaféer, butikker, kulturtilbud og stasjonen. I kulturkvarteret fremstår bygningene som paviljonger på et samlet bygulv.

Bydel sentrum øst

Transformasjonsområde ved Norges varemesse

Eksisterende parkering for området håndteres med et nytt mobilitetshus ved innkjøring til varemessa tett på riksvei 159. Langsmed varemessa, RV 159og i første- etasjene langs loopen skapes mulighet for næring.

Mobilitetshus

Et mobilitetshus for besøkende til varemessa og til byen generelt. Her er det enkelt å parkere bilen for så å ta en shuttelbuss, elsparkesykkel, bysykkel eller gå inn til sentrum av byen. Det er et godt utviklet nettverk av gater for disse urbane transportformene.

Elvepromenade øst

Elvepromenaden øst for Lillestrømbrua får mer opparbeidete arealer for rekreasjon og aktivitet langs turveien. Elementer som kan være en attraksjon i seg selv etableres her slik som f.eks et fuglekikketårn og en grillplass. Forbindelsen mellom elve¬promenade øst og bebyggelsen i bydelen sentrum øst er god.

Bydel nesa

Eksperimenterende bygg

Et nytt nabolag hvor kreative måter å bo og jobbe på karakteriserer de nye områdene med nybygg og rehabiliterte industribygg.

Bydel volla

Vollaparken/Parkalléen

Vollaparken får en oppgradering med bedre lekeområder, beplantning og belysning. Skolegården oppgraderes med en bedre forbindelse til parken.

Bydel måsan

Alexander Kiellands Esplanade

Lillestrøms viktigste boulevard er oppgradert til å frakte fotgjengere, syklister og overvann langs det utvidede, grønne arealet mellom de to kjørebanene. En essensiell forbindelse mellom Stortorget og Årsåsen med blågrønn profil.

Nederlenderen sportspark

En flerbrukshall for Lillestrøm videregående skole og ny idrettspark for bydelene Volla og Måsan. Romeriksgata er transformert til park, som gir en trygg forbindelse til Lillestrøm vgs. Der etableres i ny p-kjeller under ny idrettshall.

Kunnskapaksen/Wergelandsparken

Byens hoved gang- og sykkeltrasé mellom Lillestrøm togstasjon og Kjeller. Brogata, Brandvoldgata and Henrik Wergelands gate er transformert til gang- og sykkelgate hvor det kun er tillatt å kjøre til eiendommene (ingen gjennomkjøring).

Bydel vigernes

Sørumsparken

Leiv Eirikssons gate er transformert til park slik at barnehagens uteområde er direkte forbundet med Sørumsparken. Omkringliggende veier er endret til gatetun. Den samlede effekten er en større og forbedret park for Vigernes.

Grønn forbindelse Fetveien

Krysset er fullstendig ombygd for å skape et mye bedre miljø for gående og syklende som krysser Fetveien. Dette sørger også for en mye bedre landskapsforbindelse øst-vest langs den grønne ringen, mellom Vestbyparken og Lillestrøm idrettspark og videre mot Leira.

Magnus Gate

Denne forbedrede gang-og sykkelruten vil skape en sikker vei for myke trafikanter fra Lillestrøm stasjon, via Sørumsparken, Vigernes skole og til naturområdene langs Leira og nord for Fetveien.