Naturen bidrar med viktige tjenester som å produsere mat og ressurser, vannregulering og vannrensing, CO2-redukson og O2-produksjon, beskyttelse mot flom og uvær, pollinering, samt mulighet for friluftsliv, kulturopplevelser og rekreasjon. Jordressurser, kulturlandskap, naturtyper som raviner, våtmark og elvesletter, dyre- og planteliv og vassdrag er viktige ressurser som må ivaretas.

Dette jobber vi med:

For å ta vare på naturen, må vi få mer kunnskap og kartlegge hva vi har. Her er noen av prosjektene vi jobber med.

  1. Restaurering av myr i Lillestrøm kommune

    Myr renser vann, demper flom og tørke, lagrer store mengder karbon, gir oss turopplevelser og ikke minst er myra levested og hjem for planter, insekter, dyr og fugler. Ødelagte myrområder restaureres for å gjenopprette alle disse funksjonene.

    Restaurering av Heirmåsan

    I 2023 gjennomførte Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og Statens naturoppsyn (SNO) restaurering av den store myra Heirmåsan i Mjøsjødalen naturreservat. Myra ligger i Lillestrøm kommuneskog, og er tidligere drenert med grøfter for å øke skogproduksjonen. Målet med restaureringen var å øke vannstanden for å bedre myras naturlige tilstand og funksjon.

    Restaureringen fortsetter også i 2026

    I løpet av høsten 2026 er Statsforvalteren, SNO og kommunen nok en gang i skogen for å restaurere myr. Denne gangen er det flere myrer som skal restaureres; blant disse er Fuglemåsan, Karimåsan, Veslemyra og Tiurmyra.

    Hvordan restaureres en myr egentlig?

    Restaurering av myr handler først og fremst om å gjenskape den naturlige vannbalansen. Myrene er som regel grøftet med tanke på skogproduksjon. Restaureringsområdene Statsforvalteren velger ut er områder som ikke har ført til produktiv skog.

    Drenert myr restaureres ved å bygge demninger av torv i grøftene. Disse demningene gjør at vannet blir værende i myra, og at grunnvannet stiger. Nedbrytningen av torva vil dermed stoppe opp, og myra kan starte prosessen med å regenerere seg og igjen lagre karbon.

    Bildet viser et skogområde hvor man kan skimte myrlandskap mellom trærne.

    Bildet viser Veslemyra som skal restaureres høsten 2026. Foto: Statsforvalteren.

  2. Fremmede arter

    Fremmede arter er nå regnet for å være blant de største truslene mot biomangfold både i Norge og globalt.

    Fremmede arter er nå regnet for å være blant de største truslene mot biomangfold både i Norge og globalt. De fleste fremmede arter blir innført av mennesker, enten med vilje utsatt/plantet, eller som blindpassasjerer. Disse kan utgjøre en stor trussel mot stedegne arter og gjøre stor skade i området de sprer seg til.

    Kommunen bidrar hvert år med en innsats for å bekjempe disse artene:

    • Kjempebjørnekjeks
    • Kanadagullris
    • Kjempespringfrø
    • Hagelupin
    • Parkslirekne
    • Russesvalerot
    • Brunskogsnegl

    Skedsmo kommune utarbeidet en egen Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter og den gjelder inntil ny plan for Lillestrøm er klar (pdf 5.6 mb)

    Hva kan du gjøre?

    For en oversikt over alle fremmedarter som utgjør en trussel for naturmangfoldet i Norge, se Fremmedartslista 2018  

    Eng tettvokst med Lupiner

  3. Slåttenger i bymiljø

    Vi har et samarbeid med Tiny workers også som har pollinator-parker langs flomvollen.

    Og ved biblioteket i Lillestrøm by vokser det fram en ekte slåtteeng – sådd av engasjerte innbyggere og La Humla Suse. Denne slåttenga kan du lese mer om i nyhetssaken "Velkommen til en ekte slåtteeng – midt i Lillestrøm sentrum" 

    Bilde av humle i blomsterenga