Risiko- og sårbarhetsanalyse

For å kunne forebygge kriser og ha en god beredskap må vi først vite hvilke kriser som kan ramme oss. Kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse er en samlet oversikt over risiko og sårbarheter som forteller oss hva vi må arbeide for å forebygge og hva vi må ha en beredskap for å håndtere.

Lillestrøm kommunes risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ble første gang utarbeidet våren 2018 som et grunnlag for det videre beredskapsarbeidet i Lillestrøm kommune. I 2023 ble det utarbeidet en ny versjon.

Lillestrøm kommune sin helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) har to deler:

  1. Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje – «hovedrapporten» (PDF)
  2. Alt kan gå galt – «underlagsrapporten» (PDF)

Hovedrapporten oppsummerer risikobildet, ser de enkelte hendelsene og risikoområdene i sammenheng og gir anbefalinger om risikoreduserende tiltak.

Underlagsrapporten gir en nærmere gjennomgang av lovkrav og andre overordnede føringer, analysemetoden som er brukt og selve analysene av uønskede hendelser.

Hva er en ROS-analyse?

En ROS-analyse er en oversikt og vurdering av mulige uønskede hendelser som kan ramme kommunen. Analysen vurderer sannsynligheten for at hendelser inntreffer, hvilke konsekvenser de kan få, og samfunnets sårbarhet overfor disse.

Videre beskriver analysen hvordan hendelsene håndteres i dagens situasjon, og gir anbefalinger for hvordan risiko og sårbarhet kan reduseres ytterligere. Dette omfatter både forebyggende tiltak som reduserer sannsynligheten for at hendelser oppstår, og beredskaps- og skadebegrensende tiltak som kan redusere konsekvensene dersom en hendelse likevel inntreffer.

Beredskapsplanverk

Lillestrøm kommune har beredskapsplaner som ivaretar alle kritiske tjenester. Planverket beskriver hvordan tjenestene effektivt og hurtig kan omstilles fra ordinær driftssituasjon til en krisesituasjon, og at nødvendige tiltak blir iverksatt tidsnok og på et godt nok nivå.

Hvem gjør hva i en krise?

Kommunens beredskap bygger på at den som er ansvarlig for en tjeneste i normalsituasjonen, også er ansvarlig for beredskapen.

Det betyr blant annet at barnehagene og skolene har beredskapsplaner for å ivareta barn og elever, omsorgstjenestene har beredskapsplaner for å opprettholde egen drift og brukernes behov, og infrastrukturtjenestene som vei, vann og avløp har beredskapsplaner for sine tjenester og leveranser.

I utgangspunktet skal beredskapstiltak iverksettes av den tjenesten som rammes. Ved alvorlige hendelser som berører flere tjenester er kommunens øverste ledelse overordnet ansvarlig for kommunens beredskap og krisehåndtering.

Relevante lover og forskrifter

Kontakt

Ketil Matvik Foldal Fagsjef beredskap 41 69 34 80