Disse vant Lillestrøm kommunes Arkitektur- og byggeskikkpris 2025
Prisvinneren får utmerkelsen på bakgrunn av deres bestandige høye kvalitet og unike rolle i norsk, såvel som internasjonal, boligarkitektur og stedsutvikling.
Under en høytidelig seremoni torsdag kveld delte ordføreren ut Lillestrøm kommunes Arkitektur- og byggeskikkpris for 2025. Prisen løfter frem prosjekter som kombinerer god byggeskikk, miljøhensyn og sosial bærekraft.
– Dette er en pris som betyr mye både for kommunen, for fagmiljøene og for innbyggerne våre, sa ordføreren under utdelingen.
Juryen har hatt en krevende oppgave og valgte i år å dele ut én hovedpris og to hedrende omtaler.
Hedrende omtale: Lystad brannstasjon
Dette kommunale formålsbygget er utviklet med sterk vekt på brukerinvolvering fra tidlig fase og gjennom hele prosessen. Brannmannskapene har hatt en aktiv rolle i utformingen, noe som har resultert i løsninger som oppleves både funksjonelle og omsorgsfulle.
Bygget balanserer operasjonell effektivitet med trivsel, og soneredigeringen mellom hvileområder og beredskapsfunksjoner er nøye gjennomtenkt. Resultatet er et bygg som støtter opp under både arbeidsflyt og menneskelige behov i en krevende arbeidshverdag.
Arkitekter: Vindveggen og WSP.
Hedrende omtale: Kvartal 1
Prosjektet ligger midt i hjertet av byen, tett på kollektivknutepunktet. Uteområdene er utformet med høy landskapsarkitektonisk kvalitet og binder sammen både nye og verneverdige bygg i en helhetlig sekvens av urbane steder.
Biblioteket i første etasje åpner seg mot omgivelsene med store glassflater, og skaper visuell kontakt og tilgjengelighet. Prosjektet legger til rette for inkluderende møteplasser og sikrer god tilgjengelighet for alle.
Arkitekter: Metropolis interiørarkitekter, LPO arkitekter og Snøhetta landskapsarkitekter.
Årets vinner: 1960-tallsboligene i Lillestrøm
Hovedprisen gikk til kommunens 1960-tallsboliger – et forbilde på hvordan nøysomhet og romslig kvalitet kan gå hånd i hånd. Juryen fremhever at prosjektene kombinerer minimal naturbelastning, arealeffektivitet og sosialt engasjement, og viser hvordan gode løsninger fra fortiden kan inspirere fremtidens boligbygging.
– Disse prosjektene minner oss om at høye boligambisjoner ikke trenger å gå på bekostning av kvalitet, skriver fagjuryen i sin begrunnelse.
Solvangen atriumshus (1965-1969)
Tegnet av Mari og Gullik Kollandsrud, forvaltet av Solvangen huseierlag. Omfatter 65 ettetasjes atriumhus utviklet i privat regi, basert på en sosial planidé om bilfrie rekker med høy tetthet og fellesskapsorienterte uterom. Veinettet er tilrettelagt for lek og opphold, og hver bolig er nøye planlagt for å gi romlig rikhet og individualitet innenfor en helhetlig struktur.
Skjettenbyen rekkehus (1970-1975)
Tegnet av Professor Nils Ole Lund med Apeland & Mjøset AS og arkitektkontoret Hultberg, Resen og Throne-Holst, forvaltet av borettslagene ved Fellesorganet Skjettenbyen. Består av 1048 rekke- og kjedehus, bygget med et rasjonelt system av prefabrikkerte moduler. Trafikkseparering av biler muliggjør et bilfritt bomiljø, der forhager legger til rette for sosial kontakt og fellesskap. Rekkehusene på Skjetten var planlagt med høy grad av tilpasningsdyktighet for å møte ulike og skiftende behov hos beboerne og var utformet for å legge til rette for endringer og videreutvikling av boligene over tid.
Villa Sparre (1970)
Tegnet av Sverre Fehn, forvaltet av Cathrine Sparre. Et unikt tre- og betongverk plassert nennsomt i skogsterrenget, som viser hvordan eneboliger kan tilpasses naturen uten store inngrep.
Villa Blichner og Villa Strømsøe (1962-1968)
Tegnet av Per og Molle Cappellen, forvaltet av Armend Rrotlla, og Ronja og Vegard Grøtting. Eneboligene er lagt som paviljonger mellom furustammer, med lange takutstikk og horisontale glassbånd som binder bolig og natur sammen.