Små, aktive barn

Små, aktive barn - en brosjyre fra Fysio- og ergoterapitjenesten for barn og unge

Små aktive føtter

Bevegelsesutvikling

Barn utvikler seg i gjensidig samspill med sine omgivelser, og som barnets omsorgsperson er du den viktigste for barnets utvikling. Gi barnet tid til å bli kjent med deg. Snakk med barnet, fortell om det dere gjør, og gi barnet tid til å respondere. Slik øver dere sammen på den tidlige kommunikasjonen som skaper trygghet og forutsigbarhet for barnet, og som gjør det gradvis enklere for deg å forstå og tolke barnets signal.

Barn er unike og utvikler seg i sitt eget tempo, det er derfor store variasjoner innen normal motorisk utvikling. Barn er født med en driv til å utvikle seg, og lærer gjennom utforsking og erfaring. Utviklingen påvirkes av barnet selv, aktiviteten og omgivelsene. Barn trenger ikke spesifikk trening, de trener seg selv hvis vi legger til rette for at de kan bevege seg. En matte på gulvet er et godt utgangspunkt der barnet får mulighet til variert bevegelseserfaring i mage-, rygg- og sideleie, når barnet er våkent og opplagt. Bevegelsesglede står sentralt! 
For å utvikle seg motorisk må barnet få mulighet til å erfare bevegelsene mange ganger. De må også få tid til å selv ta initiativ til bevegelser og egen aktivitet. Vær til stede for barnet og gi det den tiden det trenger for å utvikle seg (6).

Skjev hodefasong og favorittside

Barn skal sove i ryggleie for å forebygge krybbedød (2). Et barn sover mye i løpet av et døgn, og tilbringer dermed mye tid i ryggleie. Hodeskallen er myk og lar seg forme av hodets trykk mot underlaget (1). Dersom barnet alltid ligger med hodet til den samme siden kan dette gi skjev hodefasong, og en sideforskjell i nakkemuskulaturens styrke og bevegelighet (1). Dette kaller vi en favorittside.

Her får barnet støtte i sideliggende da hun hjelpes til å rulle fra ryggleie over i mageleie.

 

 

  • I ryggleie er det viktig å hjelpe barnet med å få hodet i midtstilling. 
    Dette kan du gjøre ved å støtte lett på brystet til barnet, prate med det og oppnå blikkontakt.
  • Vær bevisst på hvilken vei barnet snur hodet etter lyd, lys, leker og andre mennesker.
  • Dersom barnet sover med hodet til bare en side, prøv å snu hodet når barnet sover, eller snu sengen.
  • Stimuler barnet til å snu hodet til begge sider når det er våkent. Bruk deg selv og etter hvert leker som motivasjon for å få barnet til å snu hodet fra side til side.
  • Varier på hvilken side du bærer barnet, da legger du til rette for at barnet kan snu hodet begge veier. 
  • Se brosjyren «Skjevt hode og favorittside» for mer informasjon.

Her støttes barnet på brystet mens det ligger på ryggen, det holder da hodet fint i midtstilling. 

 

 

Neste bilde viser hvordan en kan bli båret i sideliggende.

Mageleie

Mageleie er viktig for barnets motoriske utvikling for blant annet å avlaste bakhodet, styrke muskulatur i rygg og nakke, samt stimulere bruk av skuldre og armer (2).

Forsøk å få til flere korte økter i mageleie i løpet av dagen når barnet er våkent. Du kan gi støtte til barnet ved å legge hånden din på rumpa til barnet, eller hjelpe barnet med å plassere underarmene sine under seg. Barnet kan også ligge på magen på fanget eller brystet ditt, eller bæres i mageleie.

Bildene viser hvordan barnet kan støttes i mageleie på matte. Enten via armer/ skuldre eller over nedre del av rygg, og hvordan det kan bæres i mageleie.

Skal små barn sitte?

Barnet har på et tidlig tidspunkt ikke nok balanse og muskelkontroll til å mestre sittende stilling. Barn bør derfor ikke settes opp før de mestrer å sette seg opp og komme ut av stillingen selv (6). Barnet kan sitte på fanget eller i en stol med god støtte i matsituasjonen.

Bærestilling hvor en samler barnet, kan være godt ved for eksempel mye luft i magen.

Skjermaktivitet

Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler at barn under to år ikke har egen skjermaktivitet fordi det tar tid fra annen mer hensiktsmessig aktivitet for barnet (2). Barnet trenger ro og pauser for å bearbeide inntrykk. Vær også bevisst egen skjermbruk når du er sammen med barnet.

Utstyr

Barnet trenger i utgangspunktet ikke mye utstyr. Under ser dere en oversikt over utstyr som for noen kan være aktuelt.

Nødvendig utstyr:

  • Bilsete:
    Det er påbudt å sikre barn i bil. Bruk bakovervendt sete så lenge som mulig. Det gir best sikkerhet for barnet, også med tanke på nakkeskader ved ulykker (3,4). Velg utstyr etter barnets vekt og størrelse. Ikke la barnet sitte for lenge av gangen. Ta pauser ved lengre turer og la barnet få strekke seg på flatt underlag hvis det er mulig.
    Se Statens vegvesen sine hjemmesider for oppdatert informasjon på sikkerhetsgodkjent utstyr og sikring av barn i bil
  • Leker:
    Lekene bør være lette å gripe og å få øye på (gjerne med farger, øyne og smil). Hvis leken har lyd, sørg for at lydnivået ikke er for høyt. Små barn undersøker ting like mye med munnen som med hendene, og bør få muligheten til det. Leker må være sikre med tanke på størrelse og deler på grunn av kvelningsfare.
  • Vogn:
    Vogn er fint å ha. Det er mange valgmuligheter når det gjelder vogn, undersøk og se hva som dekker dine og barnets behov. Bagdelen bruker man i starten og når barnet er klar for det bytter man til sportsdelen, se an barnet ditt.

Annet utstyr:

  • Bæresjal/Bæresele:
    Kan brukes i korte perioder fra barnet er født, så lenge det er tilpasset barnets alder og størrelse. Bær med barnets ansikt mot deg, og pass på at barnet sitter med hoftene i «froskestilling» den første tiden.
  • Vippestol:
    Kan brukes i korte perioder som for eksempel ved mating. Vippestolen gir lite bevegelsesmuligheter for barnet som plasseres i en passiv stilling.
  • Barnestol:
    Brukes ved fast føde fra ca. 6 måneders alder. Pass på at barnet sitter stødig, ved for eksempel bruk av puter rundt overkroppen og fotstøtte.
  • Bæremeis:
    Kan brukes når barnet kan sette seg opp selv og sitter stødig på egenhånd.
  • Bruk av sykkel med barn:
    På trygg trafikk finner dere god informasjon rundt dette: https://www.tryggtrafikk.no/barnmed-pa-sykkelen/
  • Pulk:
    Kan brukes fra 6-7 måneders alder, og ikke under 10 minusgrader. Barnet må pakkes godt inn, men ikke ha det for varmt. Sjekk temperaturen ofte og kontroller at barnet har det fint. Unngå harde, småkuperte løyper; disse gir mange dunk mot hodet og ryggraden. Bruk sunn fornuft!
  • Gåstol/Hoppehuske:
    Vi fraråder bruk av gåstol og hoppehuske. Dette utstyret bidrar ikke til å fremme den motoriske utviklingen og er lite overførbart til å begynne å gå (5). Gåvogn kan være et fint alternativ hvor barnet kan leke sittende og gående.

Kontaktinformasjon

Fysio- og ergoterapitjenesten for barn og unge
Lillestrøm kommune
Postboks 313, 2001 Lillestrøm
fysioergobarn@lillestrom.kommune.no
 911 97 034
Besøksadresse
Husebyveien 18, 2020 Skedsmokorset

Referanser:

[1] Shweikh F, Nuño M, Danielpour M, Krieger MD & Drazin D. (2013).
Positional plagiocephaly: analysis of the literature on the effectiveness of
vurrent guidelines. Neurosurg Focus. Oct;35(4):E1. doi: https://thejns.org/
focus/view/journals/neurosurg-focus/35/4/article-pE1.xml
[2] World Health Organization. (2019). Guidelines on physical activity,
sedentary behaviour and sleep for children under 5 years
of age. doi: https://apps.who.int/iris/bitstream/hand
le/10665/311664/9789241550536-eng.pdf?sequence=1&isAllowed=y
[3] Trygg Trafikk. Barn i bil. doi: https://www.tryggtrafikk.no/sikring-avbarn-
i-bil/bakovervendt-sikring-er-best/
[4] Statens vegvesen. Sikring av barn i bil. doi: https://www.vegvesen.no/
trafikkinformasjon/trafikksikkerhet/sikker-kjoring/sikring-av-barn
(5) Pin T, Eldridge B, Galea MP (2007) A review of the effects of sleep
position,
play position, and equipment use on motor development in
infants. DMCN. 2007, 49: 858–867 https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/
10.1111/j.1469-8749.2007.00858.x
(6) Haugstvedt K.T, Bech R: “Barn og bevegelse”. Cappelen Damm AS,
1. Utgave, 1.opplag 2018

Foto: Barnefysioterapeutene i Lillestrøm kommune