Hvilke opplysninger finner du?
Se hva som er registrert i matrikkelen på seeiendom.kartverket.no
Opplysninger om eiendom:
- gårds- og bruksnummer, festenummer og seksjonsnummer
- areal
- eiendomsgrenser
- eiendomstype (grunneiendom, festeeiendom, anleggseiendom)
Opplysninger om bygning:
- bygningstype
- antall etasjer
- areal per etasje
- antall bruksenheter (en bruksenhet er enten en bolig, en fritidsbolig eller et næringslokale)
- areal per bruksenhet
- antall rom per bruksenhet
Opplysninger om adresse:
- gatenavn
- adressenummer og eventuelt tilhørende bokstav
- bruksenhetsnummer (bolignummer) hvis boligen er en del av en bygning med flere boenheter
I tillegg kommer informasjon om hvilke kretser (skolekrets, valgkrets, bydel og så videre) adressen faller innunder.
Når flere boliger deler samme adresse, får de egne bruksenhetsnummer (bolignummer). Bruksenhetsnummeret blir i så fall en del av adressen som vises blant annet i Folkeregisteret.
Hvordan beregnes arealet i bygninger?
Bebygd areal (BYA) beregnes ut ifra bygningens «fotavtrykk» i terrenget. I matrikkelen registreres bebygd areal for det enkelte bygg inkludert bygningsdeler utenfor fasadelivet. Bruttoareal (BTA) for en bygning er summen av bruttoarealene for alle plan. Det er bruksareal (BRA) fra godkjente byggesaker som normalt registreres som areal i eiendomsregisteret.
Bruksarealet er hele boligens innvendige areal. Kjeller, bod og loft medregnes alltid i arealet i matrikkelen, såfremt dette er måleverdig. Figuren nedenfor illustrerer hva som er måleverdig areal i en bygning.
Illustrasjon fra Kartverkets føringsinstruks.
Les mer om hva som er målverdig areal
Er opplysningene feil eller mangelfulle?
Hvis opplysningene i eiendomsregisteret er feil, så kan du som eier kreve retting av eiendomsregisteret. Når du sender inn et krav om retting må du legge ved dokumentasjon på at de registrerte opplysningene er feil.
Det er dokumentasjonen som avgjør utfallet i saken. Dersom dokumentasjonen gir grunnlag for å gjennomføre rettingen, vil kommunen rette eiendomsregisteret. Dersom vi vurderer at dokumentasjonen ikke gir godt nok grunnlag for å gjennomføre rettingen, avslår kommunen kravet om retting.
Nedenfor har vi en gjennomgang av hvilken dokumentasjon som du må sende inn.
Hva bør krav om retting av bygning inneholde?
- Opplysninger om eiendom, adresse og hvilken bygning kravet gjelder.
- Beskriv hva du mener er feil så godt du kan.
- Legg ved dokumentasjon for kravet (f.eks. godkjent byggesak, eldre byggesøknader, målsatte plantegninger, byggeanmeldelser).
Hva bør krav om retting av eiendom inneholde?
- Hvilken eiendom det gjelder (gårds- og bruksnummer).
- Beskriv hva du mener er feil så godt du kan. Lag gjerne en skisse.
- Legg ved dokumentasjon for kravet (målebrev, jordskiftekart eller lignende offentlige dokumenter som redegjør for grensen).
Hvor sender jeg krav om retting av matrikkelen?
Krav om retting kan sendes til kommunen på epost postmottak@lillestrom.kommune.no merket med gårds- og bruksnummer og “Krav om retting av matrikkelen”.
Gebyr
Retting av matrikkelen er gratis
Saksgang og saksbehandlingsfrister
Kommunen har en frist til å behandle krav om retting innen 6 uker fra når kommunen har mottatt kravet.
Dersom kommunen vurderer at dokumentasjonen gir godt nok grunnlag for å gjennomføre rettingen, sender kommunen ut et varsel om retting til alle som er berørt av rettingen. Her får partene mulighet til å komme med innspill innenfor en frist.