Hvis du observerer endringer i terrenget, da særlig oppsprekking og utglidning, gi oss beskjed. Vi følger opp alle henvendelser.
Meld inn bekymringsmelding
- Kontakt kommunens sentralbord på 66 93 80 00 (08.00 – 15.30)
- Ved akutte hendelser utenfor åpningstid – ring politiet.
Faresonekart kvikkleire og kvikkleiresoner
Kvikkleiresoner
Det er kartlagt over 2300 kvikkleiresoner i Norge, og mange av dem ligger i de tettest befolkede områdene i landet. I dag bor det ca. 105 000 mennesker på kvikkleiresoner, hvor det kan være kvikkleireforekomster.
Hva er kvikkleire?
I Lillestrøm kommune har vi mange områder med kvikkleire. Store deler av kommunen består av leire som er dannet som havbunn, og som har hevet seg til landjord etter istiden. Leirgrunnen finnes under det som kalles marin grense (ca. 200 meter over havet). Under marin grense kan det finnes områder med kvikkleire. De mest utsatte områdene er kartlagt som potensielle kvikkleiresoner, men det er også områder som ikke er kartlagt.
Fakta om kvikkleire
- Spesiell type leire som ved overbelastning kan kollapse
- Opptrer under den «marine grense» (hvor havnivået lå under siste istid for ca. 20 000 år siden)
- Da isen smeltet ble leirpartikler ført med smeltevannet og avsatt (sedimentert) i det som den gang var strandsonen i det salte havvannet
- Med saltet fra sjøvannet fikk leira en intern gitterstruktur
- Landskapet hevet seg da vekten av isen ble borte
- Deler av leira som før lå under havnivå, ble etter hvert liggende over vann
- Saltet i leira har gjennom årene blitt vasket ut av ferskt grunnvann. Når saltet som sørget for de elektrostatiske bindingene mellom leirpartiklene vaskes bort, blir leiras styrkeegenskaper endret
- Hvis leira overbelastes, kan gitterstrukturen plutselig kollapse og bli «kvikk»
- Belastninger over leiras styrkenivå, som følge av menneskeskapte eller naturlige påvirkninger, kan medføre at leirmassene plutselig bli til en flytende suppe i sitt eget porevann
- Kvikkleireskred kan forplante seg raskt bakover over store arealer og skredmaterialet kan flyte over betydelige distanser
- Ulike tiltak kan muliggjøre sikker bygging i kvikkleire
Kommunens flom- og skredkart (basert på NVEs informasjon) vil kunne være nyttig for mange. Kartet gir informasjon om områder som kan være utsatt.
- Kartet gir informasjon om faresoner for kvikkleireskred. Faresoner for kvikkleire viser områder som kan være utsatt for store kvikkleireskred.
- Kartet er ikke fullstendig, og kvikkleire kan forekomme utenfor de merkede områdene.
Å bo i et kvikkleireområde
Vær varsom ved terrengendringer
Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire, det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det må også være helling i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Kvikkleireskred er isolerte hendelser og er knyttet til grunn- og terrengforhold på det aktuelle stedet. Før graving og terrengoppfylling må det derfor vurderes om sikkerheten er god nok.
Vi minner derfor om at alle må være varsomme ved terrengendringer, oppfylling og graving. Sikkerhet og grunnforhold blir vurdert og dokumentert i alle plan- og byggesaker under marin grense. Men også små tiltak må vurderes. Fritak fra søknadsplikt gjelder ikke i potensielt skredutsatte områder. Vi oppfordrer alle som er usikre på grunnforholdene i et byggeprosjekt til å kontakte kommunen for avklaringer før man setter i gang, selv for små tiltak.
Kontakt oss
Dersom kommunens innbyggere observerer større endringer i terrenget, må disse meldes til Lillestrøm kommune snarest. Dette gjelder da særlig observasjoner som oppsprekking og utglidninger. Lillestrøm kommune følger opp alle henvendelser.
- Kontakt kommunens sentralbord på 66 93 80 00 (08.00 – 15.30)
- Ved akutte hendelser utenfor åpningstid – ring politiet.
- Andre oppfølgende spørsmål kan sendes til postmottak@lillestrom.kommune.no
Oppfølging av henvendelser
Kommunen mottar stadig henvendelser til angående grunnforhold og kvikkleire
En del spørsmål og bekymringer er knyttet til egen bolig og boligområde, ulike utbygginger, samt områder med kjente kvikkleireforekomster. Vi har derfor her litt nærmere generell informasjon om Fetsund, Lørenfallet og Frogner. Innbyggerne spør om boligen kan være bygget på kvikkleire eller i nærheten av et område med kvikkleire? Er det trygt eller bør det gjøres tiltak?
Grunnforhold på Fetsund, Lørenfallet og Frogner
Om grunnforhold på Fetsund
Riddersand skole, Østersund ungdomsskole, Eika Fet arena og Østersund idrettsbarnehage
Kommunen får mange spørsmål om sikkerheten ved Riddersand skole, Østersund ungdomsskole og Eika arena. Området ligger i faresone for kvikkleire. Østersund Idrettsbarnehage ligger også delvis innenfor faresonen.
Det er gjort grunnundersøkelser, og det er funnet kvikkleire i deler av området. Flere geoteknikere har vurdert stabiliteten og beskrevet sikringstiltak. Sikringstiltakene er gjennomført. Tiltakene gjør at sikkerheten er innenfor nasjonale sikkerhetskrav for nye bygg. Sikringstiltakene ivaretar også eksisterende skolebygg.
Riddersand skole:
Områdestabilitet er senest vurdert i 2019 av Norconsult i forbindelse med oppføring av nytt skolebygg og parkeringsplass ved Ridderhallen. Ved grunnboringer er det funnet kvikkleire i området. Den eksisterende skråningen mot dalbunnen (før oppføring av skolebygget) har en beregnet sikkerhetsfaktor på 1,3. For nye skolebygg skal sikkerhetsfaktoren i hht. NVEs veileder være minst 1,4, eller sikkerheten skal økes der sikkerhetsfaktor 1,4 ikke er mulig å oppnå. Her er det fjernet masser fra toppen av skråningen, slik at belastningen på skråningen blir mindre. Sikkerhetsfaktoren etter bygging er da beregnet til 1,5, det vil si at sikkerhetskravet er oppnådd. For sydvestre del av parkeringsplassen var sikkerheten noe lav, her er det fylt opp for å stabilisere og oppnå sikkerhetskravet.
Østersund ungdomsskole:
Områdestabilitet er senest vurdert av Multiconsult 2018 i forbindelse med tilbygg på skolen. Ved tidligere grunnundersøkelser er det funnet kvikkleire i området.
Det er laget en støttefylling i Strandengevja mot Glomma for å sikre stabilitet for tilbygg til skolen. Etter oppfylling er stabiliteten tilfredsstillende. Det gjenstår noe etterarbeider som er nødvendige for å tilbakeføre området til landbruksdrift. Tiltakene i Strandengevja var også nødvendige for stabiliteten ved Riddersand skole.
Eika Fet Arena og Østersund idrettsbarnehage:
Områdestabiliteten er senest vurdert i 2015 av Løvlien Georåd i forbindelse med oppføring av nytt idrettsbygg og barnehage. Det er ikke funnet kvikkleire på tomten eller i skråningene ovenfor. Sikkerheten mot områdeskred er derfor innenfor nasjonale sikkerhetskrav.
Om grunnforhold i Lørenfallet
Selve Lørenfallet er en rasgrop fra 1700-tallet, der det i også er høy grunnvannstand og vanskelige graveforhold i overflaten. I og rundt Lørenfallet er det flere områder avmerket som kvikkleiresoner i NVEs kart.
Det er generelt trygt å bo på kvikkleire, men det må tas noen forholdsregler. Kvikkleire er stabilt så lenge ikke stabiliteten i skråningene belastes for mye. Det er viktig at ny utbygging vurderes av geoteknikere, og å forebygge ved å vise forsiktighet ved bygge- og anleggstiltak.
Geoteknisk rapport fra 2019
Kjennskap til dårlige grunnforhold er bakgrunnen for at kommunen brukte geotekniker i forbindelse med planlegging av vann- og avløpsanlegget ved Skoglundveien i 2019. Geotekniker fant da kvikkleire, noe som ikke var overraskende. Det som var ny informasjon ved undersøkelsene i 2019 var at grunnboringene viste at kvikkleirelaget stedvis lå høyt, det starter 1 – 7 meter under overflaten. Med bakgrunn i dette tok kommunen kontakt med NVE sommeren 2019.
Kvikkleire som ligger høyt innebærer at man må være ekstra forsiktig med oppfylling- og gravearbeider. Dette innebar blant annet at kommunen måtte endre planene for vann- og avløpsanlegget. NVE har også anbefalt å vurdere om avgrensningen av faresoneområdene nærmest Rømua skal endres.
Huseby
Grunnforhold og kvikkleire har vært grundig utredet i reguleringsplanen for Huseby. Også her er det kvikkleire både innenfor og rundt området. Det er gjort grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger som viser at området etter utbygging vil være innenfor nasjonale sikkerhetskrav.
Sikkerheten etter utbygging blir bedre enn i dagens situasjon.
Geotekniske utredninger er utført av Løvlien Georåd AS, med uavhengig kvalitetssikring av følgende firma:
- ByggRåd AS – bestilt av forslagstiller (NVE hadde innsigelse til denne første kvalitetskontrollen)
- Multiconsult – bestilt av forslagstiller
- AFRY – bestilt av forslagstiller
- Norconsult – bestilt av Lillestrøm kommune
Reguleringsplanen for Huseby ble behandlet i kommunestyret 17.06.2020 i sak 87/20.
Saksframlegget gir en samlet oversikt over de vurderingene som er gjort, og de vedlagte geotekniske notatene (vedlegg 10 – 18) gir detaljene. Som det fremgår av dokumentene har geoteknisk notater blitt kritisk gjennomgått før kvalitetssikrerne har sagt seg ferdige, nettopp fordi dette er et vanskelig område. Konklusjonen er at det er trygt å bygge ut Huseby i henhold til reguleringsplanen.
Om grunnforhold ved Frogner
Kommunen har fått mange spørsmål om grunnforhold ved Frogner. Det er mange steder med dårlige grunnforhold og kvikkleire i kommunen, og dette gjelder også på for Frogner. Ved Frogner er det flere områder avmerket som kvikkleiresoner i NVEs kart. Det kan også være kvikkleire utenfor områder som er avmerket som faresone. Dette gjelder for alle områder under marin grense på Romerike, det vil si alle områder som ikke er fjellgrunn og som ligger under ca. 200 meter over havet.
Det er generelt trygt å bo på kvikkleire, men det må tas noen forholdsregler. Kvikkleire er stabilt så lenge ikke stabiliteten i skråningene belastes for mye. Det er viktig at ny utbygging vurderes av geoteknikere, og å forebygge ved å vise forsiktighet ved bygge- og anleggstiltak.
Det er gjort mange grunnundersøkelser i Frognerområdet, og det er gjennomført flere sikringstiltak.
Frogner sentrum, Kirkebakken og skolen
Kravene til dokumentasjon av sikkerhet har blitt strengere med årene. For ny bebyggelse skal nåværende nasjonale sikkerhetskrav oppfylles. Alle disse nye byggeprosjektene har vært fulgt opp av geotekniker for å gjennomføre en trygg utbygging. Ved Frogner skole og ved Kirkebakken ble det funnet kvikkleire, og det er tatt hensyn til dette ved utbyggingen.
Frogner kirke
Skråningen mellom platået ved Frogner kirke og jernbanen har lav sikkerhet. Her ble det utført sikringstiltak i forbindelse med en utglidning i deler av skråningen i 2001. Dette er et område med behov for ytterligere sikringstiltak.
Dette er en av årsakene til at kirkegårdsutvidelsen er lagt sør for kirken i kommuneplanen. Kommunen jobber nå videre med planlegging av utvidelsen, men arbeidet er i en veldig tidlig fase. Grunnundersøkelser og analyser av grunnforhold vil være helt sentralt i prosjektet. Det er foreløpig for tidlig å si hvilken konsekvens grunnforholdene vil ha for utvidelsen.
Kommunen svarer ut henvendelsene fortløpende og så raskt som mulig. Alle henvendelser loggføres og de som henvender seg får tilbakemelding.
Eksisterende og fremtidige byggeområder
Kommuneplan
- Kommuneplanen har bestemmelser som styrer hvilke krav kommunen stiller for videre plan- og byggeprosjekter.
- Kommuneplanens arealdel har bestemmelser om geotekniske grunnundersøkelser som sier at det i plan- og byggesaker skal gjennomføres en vurdering av om området er egnet for den aktuelle type bebyggelse/tiltak, samt hvilke hensyn som må tas for å unngå skred ved gjennomføring av byggetiltakene.
- Bestemmelser og krav er innrettet for å unngå uønskede hendelser.
Framtidige plan- og byggeprosjekter
- Kommunen vurderer sikkerhet mot skred i alle planprosesser.
- Geotekniske utredninger gjøres i både arealplaner og byggesaker, - utredningene tilpasses kommuneplannivå, reguleringsplannivå og de konkrete byggesakene.
- I plan- og byggeprosesser vil nødvendige undersøkelser gjøres av fagkyndige geotekniske foretak, som gir en anbefaling i en geoteknisk rapport. Denne fagrapporten inngår i kommunens videre saksbehandling.
- Ved tvil om geotekniske forhold er tilstrekkelig avklart, kan kommunen kreve ytterligere grunnundersøkelser samt kontakte NVE for råd.
- Kommunen har god og tett dialog med NVE.
ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse)
I alle plansaker på detaljreguleringsnivå skal det utføres en ROS-analyse, der grunnforhold er ett av forholdene som skal utredes.
Dersom det, ifølge NVEs kart, er fare for kvikkleire i planområdet, skal et geoteknisk fagkyndig foretak gjøre vurderinger. Det samme gjelder for områder med mulig usikre grunnforhold under marin grense.
Dersom det er planlagt bygging av boliger, skal den geotekniske vurderingen i tillegg kvalitetssikres av et annet, uavhengig foretak.
Dersom kommunen er fremdeles er usikker på om grunnforholdene er tilstrekkelig utredet, og konklusjonene er riktige, kan kommunen også kreve at det gjøres en tredjepartskontroll. Dette har kommunen flere ganger gjort.
Byggetilsyn
Lillestrøm kommune har en egen fagenhet for tilsyn og ulovlighetsoppfølging (Byggetilsyn).
Lillestrøm kommune har en tilsynsstrategi som er politisk vedtatt. Strategiens høyeste prioritet er oppfølging av tiltak som kan medføre fare for liv og helse. Får kommunen bekymringsmeldinger om oppfyllinger eller graving i skråninger drar ansatte umiddelbart ut på befaring, og trekker inn ekstern faglig bistand ved behov.
Det er generelt viktig å minne om at alle må være varsomme ved terrengendringer, oppfylling og graving. Fritak fra søknadsplikt gjelder ikke i områder med skredfare. Kommunen oppfordrer alle som er usikre på grunnforholdene i et byggeprosjekt om å kontakte kommunen for avklaringer før man setter i gang tiltak.
Lovverk
Plan- og bygningsloven § 28-1
- Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.
- For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse
eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.
Kommunen har ansvar gjennom saksbehandling av plan- og byggesaker. Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader jmf. § 28-1. Kommunen har en generell plikt til å se til at planforslag og byggesøknader er i samsvar med regler og normer for undersøkelse og forebygging av fare.
Dersom kommunen, utfra sin vurdering, mener at det ikke er dokumentert at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt, kan det ikke fattes vedtak.
Avhengig av sakstype og stadium, kan kommunen kreve ytterligere undersøkelser av farenivå eller at plan eller tiltak endres. For kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner som kommunen selv fremmer, er kommunen selv ansvarlig for oppfølgingen.