Skredkart kvikkleire og kvikkleiresoner

I Lillestrøm kommune har vi mange områder med kvikkleire. Store deler av kommunen består av leire som er dannet som havbunn, og som har hevet seg til landjord etter istiden. Leirgrunnen finnes under det som kalles marin grense (ca. 200 meter over havet). Under marin grense kan det finnes områder med kvikkleire. De mest utsatte områdene er kartlagt som potensielle kvikkleiresoner, men det er også områder som ikke er kartlagt. 

Hva er kvikkleire?

  • Spesiell type leire som ved overbelastning kan kollapse
  • Opptrer under den «marine grense» (hvor havnivået lå under siste istid for ca. 20 000 år siden)
  • Da isen smeltet ble leirpartikler ført med smeltevannet og avsatt (sedimentert) i det som den gang var strandsonen i det salte havvannet 
  • Med saltet fra sjøvannet fikk leira en intern gitterstruktur
  • Landskapet hevet seg da vekten av isen ble borte
  • Deler av leira som før lå under havnivå, ble etter hvert liggende over vann
  • Saltet i leira har gjennom årene blitt vasket ut av ferskt grunnvannNår saltet som sørget for de elektrostatiske bindingene mellom leirpartiklene vaskes bort, blir leiras styrkeegenskaper endret
  • Hvis leira overbelastes, kan gitterstrukturen plutselig kollapse og bli «kvikk»
  • Belastninger over leiras styrkenivå, som følge av menneskeskapte eller naturlige påvirkninger, kan medføre at leirmassene plutselig bli til en flytende suppe i sitt eget porevann
  • Kvikkleireskred kan forplante seg raskt bakover over store arealer og skredmaterialet kan flyte over betydelige distanser
  • Ulike tiltak kan muliggjøre sikker bygging i kvikkleire

Kommunens flom- og skredkart (basert på NVEs informasjon) vil kunne være nyttig for mange. Kartet gir informasjon om områder som kan være utsatt.

  • Kartet gir informasjon om faresoner for kvikkleireskred. Faresoner for kvikkleire viser områder som kan være utsatt for store kvikkleireskred.
  • Kartet er ikke fullstendig, og kvikkleire kan forekomme utenfor de merkede områdene.

Kvikkleireforekomster i Lillestrøm kommune

Store deler av Romerike, også Lillestrøm kommune, ligger under marin grense, hvor det er forekomster av kvikkleire. Dette har Lillestrøm kommune (og de tre tidligere kommunene) vært kjent med og tatt hensyn til i planlegging og byggesaksbehandling

Å bo i et kvikkleireområde

Det bor ca 105 000 mennesker på kvikkleiresoner i Norge Det er kartlagt over 2300 soner.
Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det er marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster. Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire, det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Før graving og terrengoppfylling må det vurderes om sikkerheten er god nok. Det må også være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. 

Status fra NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) pr 01.01.2021:

  • Det er liten sannsynlighet for at tilsvarende skred som i Ask vil gå andre steder på Romerike nå.
  • Kvikkleireskred er isolerte hendelser og er knyttet til grunn- og terrengforhold på det aktuelle stedet.
  • Dersom kommunens innbyggere likevel skulle observere større endringer i terreng, må disse meldes til Lillestrøm kommune snarest. Dette gjelder da særlig observasjoner som oppsprekking og utglidninger. Lillestrøm kommune følger opp alle henvendelser.

Les mer om kvikkleireskred på nve.no 

Henvendelser fra innbyggere etter skredet i Gjerdrum

Oppfølging av henvendelser

  • Det har de siste dagene kommet flere henvendelser til kommunen angående grunnforhold og kvikkleire
  • Tre henvendelser er konkrete bekymringer knyttet til mulige utglidninger ved Skjelverveien, Hvalsenga og Hovinhøgda. De to første er kvittert ut ved befaring. Hovinhøgda skole befares. Her er det tegn til utglidning og saken må sannsynligvis sjekkes av geotekniker.
  • En del spørsmål og bekymringer er knyttet til egen bolig og boligområde, ulike utbygginger, samt områder med kjente kvikkleireforekomster slik som Fetsund, Lørenfallet og Frogner. Innbyggerne spør om boligen kan være bygget på kvikkleire eller i nærheten av et område med kvikkleire? Er det trygt eller bør det gjøres tiltak?
  • Administrasjonen svarer ut henvendelsene fortløpende og så raskt som mulig. Alle henvendelser loggføres og de som henvender seg får tilbakemelding.

Eksisterende og fremtidige byggeområder

Gjeldende kommuneplan(er)

  • De gjeldende kommuneplanene representerer et planverk med relevante bestemmelser som styrer hvilke krav kommunen stiller for videre plan- og byggeprosjekter. 
  • I kommuneplanens arealdel er det bestemmelser om geotekniske grunnundersøkelser som sier at det i plan- og byggesaker skal gjennomføres en vurdering av om området er egnet for den aktuelle type bebyggelse/tiltak, samt hvilke hensyn som må tas for å unngå
    skred ved gjennomføring av byggetiltakene.
  • For alle de tre gjeldende arealdelene til kommuneplanen er det gjort grundig ROSanalyse tilknyttet kommuneplanrulleringen. Prosessene har vært litt ulik i de tre tidligere kommunene, men med tett involvering av NVE og annen geoteknisk kompetanse.
    Bestemmelser og krav er innrettet for å unngå uønskede hendelser.

Framtidige plan- og byggeprosjekter

  • Kommunen vurderer sikkerhet mot skred fortløpende i alle planprosesser.
  • Geotekniske utredninger gjøres i både arealplaner og byggesaker, - utredningene tilpasses kommuneplannivå, reguleringsplannivå og de konkrete byggesakene.
  • I plan- og byggeprosesser vil nødvendige undersøkelser gjøres av fagkyndige geotekniske foretak, som gir en anbefaling i en geoteknisk rapport. Denne fagrapporten inngår i kommunens videre saksbehandling.
  • Der det ved behandling av byggesaker oppstår tvil om hvorvidt geotekniske forhold er tilstrekkelig avklart på plannivå, kan kommunen kreve ytterligere grunnundersøkelser samt kontakte NVE for råd.
  • Kommunen har god og tett dialog med NVE.

ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse)

I alle plansaker på detaljreguleringsnivå skal det utføres en ROS-analyse, der grunnforhold er et av forholdene som skal utredes.

Dersom det ifølge NVE’s faregradskart er potensiell fare for kvikkleire i planområdet, skal geoteknisk fagkyndig foretak gjøre vurderinger. Det samme gjelder for områder med mulig usikre grunnforhold under marin grense.

Dersom det er planlagt bygging av boliger skal den geotekniske vurderingen i tillegg kvalitetssikres av uavhengig foretak.

Dersom kommunen er usikker på noen forhold, kreves i tillegg en tredjepartskontroll, hvilket kommunen i noen tilfeller har fått utført.

Byggetilsyn

Fagenhet for tilsyn og ulovlighetsoppfølging

Lillestrøm kommune har etablert en ny fagenhet for tilsyn og ulovlighetsoppfølging (Byggetilsyn).

Det er utarbeidet en tilsynsstrategi som er politisk vedtatt der denne prioriterer høyest oppfølging av tiltak som kan medføre fare for liv og helse. 
Får kommunen bekymringsmeldinger om oppfyllinger eller graving i skråninger drar ansatte umiddelbart ut på befaring og trekker inn ekstern faglig bistand om skredfare ved behov. 

Det er generelt viktig å minne om at alle må være varsomme ved terrengendringer, oppfylling og graving. Fritak fra søknadsplikt gjelder ikke i potensielt skredutsatte områder. 

Administrasjonen oppfordrer alle som er usikre på grunnforholdene i et byggeprosjekt til å kontakte kommunen for avklaringer før man setter i gang tiltak.

Pågående byggeprosjekter

  • Administrasjonen vil se nærmere på hvilke pågående planprosesser og byggeprosjekter som er lokalisert til kvikkleireområder eller i nærhet til slike, og gjøre en samlet vurdering.
  • Per i dag har vi ikke en egen oversikt over prosjekter i kvikkleireområder.
  • Dersom overordnede myndigheter endrer gjeldende lovverk eller retningslinjer vil administrasjonen følge opp dette umiddelbart

Kommunens egne byggeprosjekter

  • I alle planer og prosjekter er grunnforhold i fokus.
  • Det gjennomføres nå en gjennomgang av alle pågående og planlagte byggeprosjekter hvor kommunen er byggherre.
  • Det er så langt ikke avdekket noen prosjekter hvor det ikke er utført nødvendige undersøkelser
  • I noen av de kommende prosjekter må dette ha særskilt stort fokus
    • Utvidelse av Tæruddalen skole
    • Utvidelse av Frogner kirkegård
    • Ny Vesteskaun skole
  • Det vil hvis behov bli gjort ekstra grunnundersøkelser med fokus blant annet på kvikkleire i disse og flere andre prosjekter

Oppfølging og tiltak

Grunnforhold kan være god grunn til at planprosesser koster og tar tid.
De fleste kvikkleireskred er menneskeskapte; ikke grav eller fyll uten lov!

  • Administrasjonen har stort fokus på opplæring av våre plan- og byggesaksbehandlere. Kunnskap om grunnforhold ligger som en del av kommunalområdets kompetanseplan. I februar 2020 avholdt NVE et seminar for 60 ansatte i kommunen. I tillegg deltar ansatte på eksterne kurs angående grunnforhold.
  • Geoteknikk er et komplisert fagområde. Det kan være utfordrende for plan- og byggesaksbehandlere å forstå rapporter som følger sakene. Behov for å ansette intern geolog/geotekniker eller avsette midler til «huskonsulent» bør vurderes nærmere.
  • Mange geotekniske rapporter har uklare/tvetydige konklusjoner, i form av avansert fagterminologi, forbehold og uklare beskrivelser. Administrasjonen jobber med at rutinen i slike tilfeller skal være å returnere rapportene og kreve konklusjoner som er mulig å forstå. Eventuelle vilkår og tiltak må også beskrives, slik at det er mulig å ta disse inn i bestemmelser eller vilkår i kommunens vedtak.
  • Selv om kommunen er strenge og følger opp så godt som mulig, kan det være feilkilder. Kommunen bør derfor sette av noe mer midler til gjennomføring av tredjepartskontroller.
  • I mange planprosesser krever administrasjonen flere utredninger av geoteknikk, noen ganger gjelder det også kommunens egne planer. Dette medfører økte kostnader og lengre planprosesser.

Lovverk

Plan- og bygningsloven § 28-1

Det juridiske grunnlaget for vurderinger og krav knyttet til grunnforhold er plan- og bygningsloven § 28-1

  • Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.
  • For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse
    eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.

Kommunen har ansvar gjennom saksbehandling av plan- og byggesaker. Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader jmf. § 28-1. Kommunen har en generell plikt til å se til at planforslag og byggesøknader er i samsvar med regler og normer for undersøkelse og forebygging av fare.

Dersom kommunen, utfra sin vurdering, mener at det ikke er dokumentert at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt, kan det ikke gjøres vedtak.
Avhengig av sakstype og stadium, kan kommunen kreve ytterligere undersøkelser av farenivå eller at plan eller tiltak endres. For kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner som kommunen selv fremmer, er kommunen selv ansvarlig for oppfølgingen.