Veteranplan for Lillestrøm kommune

Lillestrøm kommune sin veteranplan bygger videre på Regjeringens oppfølgingsplan, og fokuserer tiltakene sine på temaene anerkjennelse, ivaretakelse, og oppfølging.

Forord

Norge har gjennom flere tiår deltatt i ulike militære operasjoner i krigs- og konfliktområder, og flere tusen norske menn og kvinner har erfaring fra slik innsats. Regjeringen har fokusert på at veteraner er en viktig ressurs for det norske samfunnet, og at de er viktige bidragsytere i arbeidslivet og lokalsamfunn. Ivaretakelse av de veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner er derfor et viktig samfunnsansvar.

Lillestrøm kommune sin veteranplan bygger videre på Regjeringens oppfølgingsplan, og fokuserer tiltakene sine på temaene anerkjennelse, ivaretakelse, og oppfølging.

Jeg håper at veteranplan for Lillestrøm kommune kan bidra til å synliggjøre vår takknemlighet til våre veteraner, og vår annerkjennelse av deres innsats, kunnskap og erfaringer. Lillestrøm ønsker å være en god og tilgjengelig kommune for våre veteraner og deres nærmeste, og møte de som trenger hjelp og støtte med kunnskap og forståelse.

Planen ble vedtatt av Lillestrøm kommunestyre 18. november 2020.

På vegne av Lillestrøm kommune

Jørgen Vik
ordfører 

 

Veteranplan Lillestrøm kommune (0,8 MB)

Innledning

Begrepet «veteran» favner både personer som deltok i hjemlige operasjoner under 2. verdenskrig og personer som har deltatt i internasjonale operasjoner, inkludert fredsbevarende eller fredsopprettende oppdrag, fra krigen og frem til i dag. Til veteraner regnes også de som har vært i utenlandsoppdrag for politiet og Utenriksdepartementet

Til sammen har rundt 100 000 norske kvinner og menn deltatt i operasjoner som Tysklandsbrigaden, Libanon, Balkan, Mali og Afghanistan.

Veteranene sitter igjen med mange ulike opplevelser og utgjør derfor en sammensatt gruppe. Dermed er det også stor variasjon i hvilke behov veteraner har. Særlig er det et skille mellom eldre og yngre veteraner. Tidligere var det sivile som fikk opplæring, reiste ut og ble dimittert når de kom hjem. Mange av dagens veteraner er derimot yrkesmilitære som fortsetter i forsvaret når det kommer hjem.

På Nedre Romerike er det registrert om lag 1300 veteraner. I Lillestrøm kommune er det 655 veteraner. Tallet på veteraner er usikkert på grunn av manglende rutiner på journalføring fra tidligere, og er ikke medregnet familier. Sannsynligvis er antallet veteraner i kommunene noe høyere.

Bakgrunn for kommunens veteranarbeid

Med bakgrunn i Stortingsmelding 34 (2008-2009) «Fra vernepliktig til veteran» ble Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» lansert i 2011. Målet med planen var å styrke oppfølging og ivaretakelse av veteraner før, under og etter tjenesten. Handlingsplanen var forankret i flere departementer og understreket nødvendigheten av en helhetlig og koordinert ivaretakelse og oppfølging av personer som har tjenestegjort for Norge i utlandet. Handlingsplanen ble fulgt opp av en mer konkret interdepartemental oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge» (2014) der samfunnsmålet beskrives som «å styrke samfunnets ansvar og ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonale tjenester for Norge, og å styrke tverrsektoriell kompetanse og samhandling».

Forsvaret har nå en tett og systematisk oppfølging av soldatene og deres familier/pårørende både før, under og etter utenlandsoppdragene forankret i Forsvarets veterantjeneste (FVT). Veterantjenesten leder og koordinerer gjennomføringen av en rekke tiltak for å styrke anerkjennelse og ivaretakelsen av veteranene. Veteraner som sliter etter tjenesten kan få hjelp via veterantjenesten og Forsvaret har et oppfølgingsansvar det første året etter hjemkomsten.

Det er også mulig å kontakte veterantjenesten senere ved spesielle behov.

Tiltak 14 i oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge» sier:

«Det bør legges til rette for bedre samhandling og utvikling av lokale tiltak for oppfølging og ivaretakelse av personell som har vært i internasjonal tjeneste. Kommunene oppfordres til å utarbeide kommunale eller interkommunale veteranplaner. Planene bør fokusere på behov til veteraner og deres familier, med fokus på samhandling mellom ulike kommunale aktører. Sentrale elementer i planene bør være kompetanseheving, beskrivelse av forpliktende samarbeid mellom relevante aktører, og ivaretakelse av veteraner og deres familier, som har behov for ulike tilbud».

Regjeringens oppfølgingsplan pekte på at Forsvaret de siste ti årene har gjort mye for å bedre situasjonen for personellet som har deltatt i internasjonale operasjoner. Samtidig ønsket Regjeringen at sivil sektor skulle ta et større ansvar for å sikre at den enkelte får den hjelpen og støtten en trenger og har krav på.

Kommunene spiller en sentral rolle i dette arbeidet og det er på kommunalt nivå utfordringene ble ansett som størst. Det er i kommunene utøvelsen av et felles samfunnsansvar vil komme til uttrykk.

Forsvaret skriver om kommunale veteranplaner:

«Slike veteranplaner er en anerkjennelse i seg selv. Planen trenger ikke å være altomfattende, men bør ivareta et tverrsektorielt samarbeid da flere kommunale instanser kan bli involvert. Veteranområdet omfatter ikke bare veteranene selv, men også deres familier og det lokalsamfunn de er en del av. Regjeringens oppfølgingsplan legger vekt på anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging. Kompetanseheving og samhandling er viktige forutsetninger. En kommunal plan kan bygges opp rundt disse punktene.»

Målene for kommunens veteranplan kan oppsummeres slik:

  • Anerkjenne, ivareta og følge opp veteraner både før, under og etter internasjonal tjeneste for Norge.
  • Gjøre det enklere for kommunen å utføre sin rolle som primær tjenesteleverandør for veteraners behov i lokalsamfunnet.
  • Skape økt samhandling innad i kommunen, slik at veteraner og deres familier blir møtt med kompetanse og forståelse.
  • Fungere som et opplysnings- og informasjonsdokument for veteraner, kommunen og allmennheten forøvrig.

Veteraners levekår

Statistisk Sentralbyrå utga i 2013 rapporten Veteraners levekår. Den viser at veteraner fra forsvaret og politiet har minst like god arbeidsdeltakelse som befolkningen for øvrig, har minst like god fysisk og psykisk helse som befolkningen og har en boligstandard på høyde med gjennomsnittet. En liten gruppe har langvarige plager etter sterke opplevelser og har manglende tilknytning til arbeidslivet. En undersøkelse av psykisk helse av militært personell tjenestegjort i Afghanistan 2001-2011 foretatt av Forsvaret viser at det store flertallet av veteranene har god psykisk helse, fire år etter avsluttet utenlandstjeneste. En liten gruppe har psykiske plager som følge av tjenesten og høy grad av belastning øker faren for stressplager etter hjemkomst. Et annet bekymringsfullt funn i afghanistanstudien er at over 25 % har et alkoholforbruk som defineres som risikofylt eller skadelig.

UNIFIL-undersøkelsen 2016 undersøkte den psykiske helsen til UNIFIL-veteraner som tjenestegjorde i Libanon fra 1978-1998. De fant en forekomst (prevalens) av psykisk lidelse på 12.4 % som er litt lavere enn gjennomsnittet for befolkningen. Det er ikke mulig å konkludere om de psykiske plagene har sammenheng med tjenesten.

Tiltak i kommunal regi og oppfølging av planen

Forsvaret deler gjerne tiltak i kategoriene anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging. Hensikten er å anerkjenne veteranenes innsats, ivareta de veteraner som har behov, sikre nødvendig oppfølging og kompetanseheving i kommunen.

For å oppnå dette legges det opp til 3 tiltakspakker.

Tiltakspakke 1. Veterankontakt

Kommunal veterankontakt

Opprettelse av en veterankontakt er det viktigste enkelttiltaket i denne planen og posisjonen som veterankontakt vil danne grunnlaget for annen aktivitet overfor veteraner. Veterankontakten vil sikre at kommunen besitter en oversikt over hjelpetiltak, innehar en viss kompetansebase innenfor feltet og kan veilede andre om veteranspørsmål. Veterankontakten vil videre koordinere og lede kommunens samarbeid med andre aktuelle partnere som nabokommuner, Forsvaret og andre fagmiljøer. 

Rollen som veterankontakt vil utgjøre en liten prosentandel av full stilling og kan ivaretas av allerede ansatt person. Ved administrativ plassering av veterankontakten bør personlig egnethet tillegges vekt.

Veterankontakten skal:

  • Kunne veilede veteraner, kommunalt ansatte, helse – og sosialtjenestene samt publikum for øvrig til hvor det er mulig å få informasjon og/eller bistand ifm. veteranrelaterte spørsmål, ref. tiltakspakke 2.
  • Være innholdsleverandør for kommunens informasjon til veteraner, herunder kommunens nettsider.
  • Være oppdatert på hva som skjer i veteranmiljøet via aktuelle nettsider, sosiale medier og i dialog med Forsvarets veterantjeneste.
  • Jevnlig delta på aktiviteter i regi av veteranorganisasjonene i den hensikt å innhente informasjon og gi anerkjennelse.
  • Delta på Forsvarets årlige veterankonferanse.
  • Delta på møter i det interkommunale veterankontaktnettverket.

Interkommunale veterankontaktnettverk for Nedre Romerike

For å sikre et minimum av fagmiljø knyttet til veteranarbeid legges det opp til å etablere et nettverk bestående av de kommunale veterankontaktene i regionen.

Det interkommunale veterannettverket skal:

  • Utpeke en person i nettverket som har ansvar for å koordinere felles aktiviteter.
    • Rollen som koordinator går på rundgang blant nettverkets medlemmer, med funksjonstid på ett år.
  • Gjennomføre minst ett årlig møte med veteranorganisasjonene på Nedre Romerike.
  • Gjennomføre minst ett årlig kompetansehevende tiltak for veterankontaktene, slik som orienteringsmøte med NAV, RTVS, FVS, veteranorganisasjonene eller andre miljøer som har særlig innsikt i veteraners livsvilkår.
  • Arrangere felles markering på Nedre Romerike på veterandagen 8. mai. For eksempel middag for veteraner med følge og med regionens ordførere som vertskap.
  • I fellesskap bidra til å spre informasjon om veteranplanen til kommunale organer, veteraner og allmennheten for øvrig, ref. tiltakspakke 2.

Tiltakspakke 2. Informasjon og kompetanseheving

Forståelsen av hva en veteran er og hvilke behov veteraner kan har er begrenset i samfunnet og i kommunen. God, korrekt og oppdatert informasjon er derfor viktig. Særlig ved implementeringen av denne planen er det nødvendig med ekstra informasjonsinnsats både til kommunal forvaltning, men også til allmennheten om en plan nå er på plass.

Kommunen skal:

  • Ved denne planens iverksettelse gjennomføre et orienteringsmøte mellom veterankontakten, NAV, skole- og oppvekst (helsestasjoner, barnehager, skoler/helsesøster og så videre) og helse- og omsorg (fastleger m.v) for å orientere om planen, veterankontaktens rolle og hvordan problemstillinger knyttet til veteraner skal håndteres.
  • Ved denne planens iverksettelse utarbeide en pressemelding og/eller kjøpe annonseplass i relevante media for å orientere veteraner og allmennheten forøvrig. Dette tiltaket kan gjøres i fellesskap med andre kommuner på Nedre Romerike.
  • Utvikle eller ta i bruk eksisterende informasjonsmateriell om tilbudet for veteraner og tilgjengeliggjøre dette ved kommunale helsestasjoner, legekontor, tildelingskontoret etc.
  • Omtale eller legge ut denne planen på sine ordinære nettsider og etablerer en egen fane der informasjon legges og kontaktopplysninger til veterankontakten fremstår. Innholdet på nettsidene tilstrebes å være gjenkjennbar på alle nettsidene til kommunene på Nedre Romerike.
  • Vurdere tiltak for kompetanseheving hos personell i tjenester slik som kommunehelsetjenesten, skoler og barnehager.

Tiltakspakke 3. Anerkjennelse

De fleste veteraner har ingen spesielle utfordringer knyttet til sin utenlandstjeneste og ønsker i hovedsak ingen andre tiltak fra samfunnet unntatt en verdsettelse av sin innsats. Utarbeidelse av en veteranplan og oppmerksomhet fra kommunen blir av flere beskrevet som en anerkjennelse i seg selv. For mange vil også markeringer ved aktuelle minnesmerker og på veterandagen 8. mai være ønskelig.

I tillegg etterspør veteranene et mindre lokale for enkelte av sine aktiviteter.

Kommunen skal:

  • Markere frigjørings - og veterandagen 8. mai med minimum en felles markering sammen med andre kommuner på Nedre Romerike.
  • I samarbeid med kommunene på Nedre Romerike vurdere å tilby veteranorganisasjonene et egnet lokale kostnadsfritt.
  • Møte veteranorganisasjonene jevnlig.
  • Skaffe oversikt over minnesmerker i kommunen som kan nyttes til markeringer og som sted for refleksjon og ettertanke. Hvis ikke et egnet minnesmerke finnes skal kommunen vurdere å etablere ett.

Kommunens oppfølging av planen

For å sikre at denne planens bruk og nytte forutsettes det periodevis rapportering på veteranarbeidet. Videre må planen rulleres jevnlig for å implementere nødvendige endringer som fremkommer ved erfaring. Ansvaret for oppfølging av planen ligger formelt hos rådmannen.

Kommunedirektøren skal:

  • Årlig legge frem status på veteranarbeid i egnet politisk organ.
  • Omtale veteranarbeidet i kommunenes årsmelding.
  • Rullere planen i tråd med kommunens annet planverk.

Orientering om Forsvarets oppfølging av veteraner

Forsvaret har en rekke tilbud til veteraner og deres familier både før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner. Forsvaret har et oppfølgingsansvar i ett år etter hjemkomst og noen tilbud og kontaktpunkter kan benyttes hele livet.

Forsvarets veterantjeneste vil alltid kunne være et kontaktpunkt for kommunene.

Før, under og etter operasjonen

Før utreise arrangerer Forsvaret fellessamling for soldatene og deres familier. Her får familien informasjon om operasjonen og sikkerhetssituasjonen. De får også tips og råd om hvordan best ta vare på barn og forhold. Familien får også møte andre pårørende.

Under utenlandstjenesten har Forsvaret en 24-timers kontakttelefon for pårørende. Via denne telefonen kan viktige beskjeder formidles til de som er ute. Forsvaret arrangerer familiesamlinger underveis der det er hensiktsmessig, og videreformidler informasjon fra operasjonsområdet til de pårørende.

På vei hjem fra operasjonen har de tjenestegjørende som regel et opphold på to til tre dager, kalt mellomlanding. Overgangen til livet hjemme er ofte stor. Under mellomlandingen gjennomføres det debrief, samtale med psykolog og erfaringsinnhenting. Ved hjemkomst til Norge holdes en medaljeseremoni for å hedre soldatene. De pårørende inviteres til seremonien.

Året etter hjemkomst har Forsvaret et oppfølgingsansvar. Etter tre til seks måneder får alle en henvendelse fra Forsvaret. Her stilles en del spørsmål om hvordan den første tiden etter hjemkomst har vært. Etter ett år arrangerer Forsvaret en samling hvor personellet møtes igjen for å dele erfaringer om hvordan det var å komme hjem. Her deltar psykolog. Forsvarets oppfølgingsplikt avsluttes etter ett år fra hjemkomst. Alle kan likevel når som helst kontakte Forsvaret for spørsmål og informasjon om rettigheter, hjelp og tilbud.

Forsvarets veteransenter

Senteret på Bæreia, utenfor Kongsvinger, er et rekreasjons- og aktivitetstilbud som kan benyttes av veteraner og deres familier.

Forsvarets veteransenter kan brukes både før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner, og tilbyr blant annet:

  • Gratis opphold for veteraner og familiemedlemmer til en som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Senteret kan også benyttes under permisjon fra utenlandstjeneste.
  • Gjensynstreff for avdelinger.

Forsvarets åpne dør

Åpen dør for veteraner og veteranfamilier er et tilbud til alle veteraner og deres familier. Her kan man få svar på spørsmål om dekorasjoner, dokumentasjon og internasjonale operasjoner, samt råd og veiledning om Forsvarets og samfunnets ulike tilbud til veteraner – uavhengig av når og hvor tjenesten var.

Åpen dør består av et tverrfaglig team med både militært og sivilt ansatte. Teamet har lang erfaring med å gi råd og veiledning til veteraner og deres familier. De fleste i dette teamet er også selv veteraner fra internasjonale operasjoner.

Kontaktinformasjon aktuelle partnere