«Reguleringsplan»
En reguleringsplan er en mer detaljert plan som bestemmer hvordan et bestemt område kan brukes og bygges ut. Den viser blant annet hvor det kan bygges boliger, veier, parker og næringsbygg, og hvilke regler som gjelder for høyder, utnyttelse og utforming. Reguleringsplaner er juridisk bindende og må følges ved byggesøknader og utbygging.
Det finnes to typer reguleringsplaner:
- Områderegulering brukes ofte for større områder der kommunen ønsker å styre utviklingen, for eksempel i nye byutviklingsområder. Planen gir en overordnet struktur for området, og kan senere følges opp med mer detaljerte planer. Det er som regel kommunen selv som utarbeider områdereguleringer.
- Detaljregulering brukes for mindre områder eller konkrete byggeprosjekter. Den gir detaljerte bestemmelser om hva som kan bygges, og hvordan det skal se ut. Detaljreguleringer kan utarbeides både av kommunen og av private aktører, som utbyggere eller grunneiere.
«Varsel om oppstart»
Dette er første gang kommunen informerer offentlig om at de har startet arbeidet med en ny plan. Da får naboer, grunneiere og andre interesserte mulighet til å si hva de mener – før selve planarbeidet kommer i gang for fullt.
«Høring av planprogram»
Et planprogram er en slags «oppskrift» for hvordan en større plan skal utarbeides. Det beskriver hva planen skal handle om, hvilke temaer som skal utredes (for eksempel trafikk, miljø, naturmangfold eller næring), og hvordan medvirkning skal foregå – altså hvordan innbyggere, organisasjoner og myndigheter skal få si sin mening underveis.
Planprogram brukes først og fremst i planer som krever konsekvensutredning, som større reguleringsplaner eller kommuneplanens arealdel. Det er ikke nødvendig med planprogram i alle plansaker – for eksempel ved mindre detaljreguleringer.
«Fastsetting av planprogram»
Etter at planprogrammet har vært ute på høring, går kommunen gjennom alle innspillene som har kommet inn. Deretter gjør de eventuelle endringer og forbedringer i dokumentet. Når planprogrammet er klart, blir det fastsatt – det vil si at det blir politisk vedtatt av kommunestyret. Da blir planprogrammet det offisielle grunnlaget for det videre planarbeidet.
«Utarbeidelse av planforslag»
I denne fasen utformes det konkrete forslaget til hvordan området skal utvikles. Kommunen vurderer ulike løsninger og konsekvenser.
«Førstegangsbehandling»
Førstegangsbehandling er den første politiske behandlingen av et reguleringsplanforslag. Kommunestyret vurderer om planforslaget er klart for å sendes ut på høring. Dersom forslaget anses som tilstrekkelig utredet, vedtas det å legge planen ut til offentlig ettersyn. Hvis det derimot er behov for ytterligere arbeid eller avklaringer, kan forslaget sendes tilbake til administrasjonen for videre bearbeiding før ny behandling.
«Offentlig ettersyn»
Dersom kommunestyret ved førstegangsbehandling vedtar at planen kan legges ut på høring, sendes planen på offentlig ettersyn. Det betyr at et forslag til plan legges ut slik at alle kan se det og komme med innspill. Dette er en viktig del av medvirkningen i planprosessen. Formålet med offentlig ettersyn er å sikre åpenhet og gi alle mulighet til å påvirke før planen vedtas. Etter høringsperioden vurderer kommunen alle innspillene, og planforslaget kan bli justert før det legges fram for endelig vedtak.
«Andregangsbehandling»
Andregangsbehandling er den siste politiske behandlingen av en reguleringsplan før den blir vedtatt. Etter at planforslaget har vært på offentlig ettersyn, vurderer kommunen alle innspill og gjør eventuelle endringer i planen. Deretter legges den fram for politisk vedtak i kommunestyret.
Hvis planen blir vedtatt, blir den juridisk bindende og kan brukes som grunnlag for byggesøknader og videre utvikling.