Hvilke opplysninger finner du?
Du finner opplysninger knyttet til eiendom, bygning og adresse i Eiendomsregisteret.
Se hva som er registrert i Eiendomsregisteret hos Kartverket.
Opplysninger om eiendom
- gårds- og bruksnummer, festenummer og seksjonsnummer
- areal
- eiendomsgrenser
Opplysninger om bygning
- bygningstype
- antall etasjer
- areal per etasje
- antall bruksenheter (kalles også boenhet)
- areal per bruksenhet
- antall rom per bruksenhet
Opplysninger om adresse
- gatenavn
- adressenummer og eventuell bokstav
- bruksenhetsnummer (bolignummer)
- hvilken skolekrets og valgkrets adressen tilhører
Du finner mer informasjon på vår side om adresse og bolignummer.
Hvordan beregner kommunen arealet i bygninger?
I Eiendomsregisteret registrerer kommunen areal for hvert enkelt bygg. Det er flere typer areal. Bebygd areal (BYA) beregnes ut ifra bygningens «fotavtrykk» i terrenget. Bruttoareal (BTA) er hele boligens areal, inkludert omsluttende vegger. Bruksareal (BRA) er alt areal innenfor omsluttende vegger. Kommunen registrerer bruksareal basert på godkjente byggesaker.
Bruksarealet er hele boligens innvendige areal. Kjeller, bod og loft regnes alltid med i arealet i eiendomsregisteret, hvis det er måleverdig. Figuren nedenfor viser hva som er måleverdig areal i en bygning.

Mer om hva som er målverdig areal hos Kartverket.
Er opplysningene feil eller mangelfulle?
Hvis du som eier mener at opplysningene i Eiendomsregisteret er feil, kan du be kommunen om å rette dem. Dette gjør vi gratis. Send et skriftlig krav om retting, og legg ved dokumentasjon som viser hva som er feil.
Dokumentasjonen avgjør om vi kan gjøre endringen. Hvis vi vurderer at den ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å rette opplysningene, må vi avslå kravet om retting.
Hva skal krav om retting av bygning inneholde?
- Hvilken eiendom, adresse og bygning kravet gjelder.
- Beskriv hva du mener er feil.
- Legg ved dokumentasjon for kravet (f.eks. godkjent byggesak, eldre byggesøknader, målsatte plantegninger, byggeanmeldelser).
Finn dokumentasjon fra gamle og nye saker i kommunens arkiv.
Hva skal krav om retting av eiendom inneholde?
- Hvilken eiendom det gjelder (gårds- og bruksnummer og adresse).
- Beskriv hva du mener er feil så godt du kan. Lag gjerne en skisse.
- Legg ved dokumentasjon for kravet. Dette kan for eksempel være målebrev, jordskiftekart eller lignende offentlige dokumenter som redegjør for grensen.
Finn dokumentasjon fra gamle og nye saker i kommunens arkiv.
Hvor sender jeg krav om retting i Eiendomsregisteret?
Krav om retting sender du på e-post til postmottak@lillestrom.kommune.no.
Husk å merke e-posten med gårds- og bruksnummer og "Krav om retting i Eiendomsregisteret".
Saksgang og saksbehandlingsfrister
Vi har en frist på seks uker for å behandle krav om retting.
Først vurderer vi om dokumentasjonen du har sendt inn, gir godt nok grunnlag for å rette opplysningene i Eiendomsregisteret. Hvis vi kan rette, og flere blir berørt av endringen, sender vi et varsel om retting til alle parter. De får da mulighet til å komme med innspill innenfor en frist.
Når fristen er ute, og eventuelle merknader er vurdert, retter vi Eiendomsregisteret og sender deg en bekreftelse på at opplysningene er oppdatert.
Registrer opplysninger om boligen din
Nå kan du som boligeier se og registrere opplysninger om boligen din i Eiendomsregisteret. Du kan registrere informasjon som:
- byggeår
- vanntilkobling og avløp
- bruksareal
- energikilde og oppvarmingstype
Det er Kartverket som svarer på spørsmål om innlogging og selve registreringen.
Viktig informasjon om registreringen
- Opplysningene du registrer, erstatter ikke data som kommunen allerede har.
- Kommunens data blir ikke automatisk endret, men informasjonen du legger inn kan brukes som grunnlag for oppdatering.
- Endringer i bruksareal påvirker ikke nødvendigvis kommunale gebyrer og avgifter.
- Hvis du mener at opplysningene i eiendomsregisteret er feil, kan du be kommunen om å rette dem. Se avsnittet "Er opplysningene i eiendomsregisteret feil eller mangelfulle?".
Hvorfor er dette viktig?
Opplysninger fra eiendomsregisteret brukes daglig av privatpersoner, næringsliv og offentlige myndigheter. Mange tjenester, fra beredskap til arealplanlegging, er avhengige av at informasjonen i registeret er korrekt og oppdatert. Da får nødetater, planleggere og andre aktører et bedre grunnlag for sine beslutninger. Dette er viktig for deg og for lokalsamfunnet.