Oppsummering
På oppdrag for Miljødirektoratet gjennomfører Statsforvalteren et prosjekt for å styrke kvaliteten på Grunnforurensningsdatabasen.
Om databasen Grunnforurensning
Fagsystemet Grunnforurensning inneholder informasjon om lokaliteter med forurenset grunn, informasjon som også overføres til Eiendomsmatrikkelen. Opplysningene i databasen er i stor grad innhentet gjennom registrering av enkeltsaker forurensningsmyndigheten har kjennskap til. Databasen fungerer som et saksbehandlingsverktøy for forurensningsmyndighetene og i byggesaksbehandling. I tillegg er informasjonen i databasen allment tilgjengelig for grunneiere, utbyggere og andre interesserte.
De forurensede områdene ble opprinnelig registrert som punkt i kartet. Systemet er nå oppgradert og i dag vises forurenset område med arealomriss.
Statsforvalteren i Oslo og Viken har iverksatt et prosjekt for å bedre kartfesting og kvalitetssikring av de registrerte områdene. Statsforvalterens kvalitetssikringsprosjekt pågikk i perioden 2019-2020 som del av et nasjonalt prosjekt på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Skjetten avfallsdeponi
I perioden 1965-1970 drev Skedsmo kommune (nå Lillestrøm) kommunal avfallsfylling i en tidligere ravinedal sør for Hvam søndre. Overdekket fylling i leirgrunn, i dag slette for ballspill. Deponiet inneholder hovedsakelig produksjons- og forbruksavfall. Mistanke om deponering av spesialavfall. (Kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn i Akershus fylke. Rapportnr. 90.084. NGU, 1990 , side 98).
Flyfoto fra 2021 (Norge i bilder) med høydekurver. Ekvidistanse på l m.
Det er blitt beregnet et volum på 77 747 m3 med deponerte masser (ekskluderer én meter toppdekke). Ravinen er v-formet.
Historikk
Før utbyggingen av Skjettenbyen ble området hovedsakelig utnyttet til jordbruk. Tidligere var de berørte eiendommene del av Melbygårdene (delt i 1761). Eldste skriftlige kilde forgårdsdriften går tilbake til 1390-årene.
I perioden 1965-1970 drev Skedsmo kommune (nå Lillestrøm) kommunal avfallsfylling. I henhold til eldre flyfoto, skar ravinedalen gjennom åkerlapper tilhørende Melbygårdene. Ravinedalen er vist i underliggende flyfoto fra 1962 (figur 1), med estimerte grenser for ravinekanten. I figur 2 er ravinedalen synlig i et bilde fra utbyggingen av E6. Skråbildet er hos kilden datert til 1966. Det ser imidlertid ikke ut til at utfyllingen av ravinedalen var påbegynt da bildet ble tatt.
Tettstedet Skjettenbyen, med rundt 10 000 innbyggere, ble etter driftsfasen av deponiet bygget i perioden 1969 til 1973. Bebyggelsen består i dag i hovedsak av tett blokk- og rekkehus- bebyggelse.
Figur 1: Flyfoto fra 1962. Estimert ravinekant er markert med gulstiplet linje.
Figur 2: Skråfoto mot sør av Hvamkrysset under utbygging av E6, trolig på starten av 1960-tallet. Svart pil markerer aktuell ravinedal.
Flyfoto fra finn.no ble georeferert for å lage den ytre deponigrensen (Figur 3). Deretter ble høydekotene laget ved å finne et referansenivå basert på nærliggende ravine i vest og laveste punkt i eksisterende ravine rett nord for
deponiet. Det ble antatt at helningsgraden i ravinen i vest vil være tilnærmet lik helningsgraden til den tidligere ravinen deponiet ligger i. Ved å da benytte laveste punkt i ravine i nord sammen med helningsgraden til ravinen i vest, var det mulig å tilnærme laveste punkt i lengderetning av deponiravinen. Deretter var det mulig å bruke laveste og høyeste punkt i deponiravinen til å lage omtrentlige dybdekoter.
Rapporter og status
2021
Vurdering av deponigrense Skjetten deponi