Fakta om grevling

  • Grevlingen (Meles meles) er Norges nest største mårdyr, etter jerven. Den er av natur lite aggressiv, og er som oftest opptatt med seg og sitt.
  • Grevlingen er lett gjenkjennelig med sin kraftige kropp, korte bein, grå pels og karakteristiske sorte og hvite striper i fjeset.
  • Grevlingen har forholdsvis dårlig syn, men meget god luktesans.

Oslo kommune har laget en informativ borsjyre om grevling: 
Grevling i hagen brosjyre Oslo kommune.pdf

Hvorfor har jeg fått grevling i hagen?

Grevlingen sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservene gjennom vinteren. Når våren kommer er den utsultet og på desperat leting etter mat. Derfor roter den i jorda og lager hull i plenen på jakt etter biller og meitemark. Dette varer som regel bare noen få uker.

Når bær og frukt er modne kan grevlingen legge sin elsk på enkelte hager, der den fråtser i bær og nedfalt frukt i en kort periode. Det er vanlig at den finner seg en soveplass i kort avstand fra matfatet. Når den ikke finner mat, forsvinner den.

Er grevlingen farlig?

Selv om grevlingen er et rovdyr, utgjør den som regel ingen fare for barn, voksne, katter eller hunder, men du skal alltid ha respekt for grevlingen og ikke trenge den opp i et hjørne.

Grevlingen er ofte ganske sky og mest aktiv om natten. Derfor er det ikke så stor sannsynlighet for å treffe på en grevling, selv om den har hi like i nærheten.

Grevlingen har meget god luktesans, men kan snuble i bena på folk hvis vinden ikke bringer lukta av menneske mot den. Som regel blir grevlingen skremt og løper vekk. Hvis den reagerer med fresing, er det ofte bare en liten bevegelse fra deg som skal til for at den løper av gårde. Gamle myter om at grevlingen biter til det knaser har ikke rot i virkeligheten.

Tips og råd til deg som har grevling i hagen

Når grevlingen er på leting etter mat kan den gjøre skade på plenen. Våren og høsten er typisk grevlingtid, og mange ringer kommunen for råd. Som regel trenger du ikke gjennomføre spesielle tiltak, men det finnes ting du kan forsøke for å holde grevlingen mer på avstand. Her følger enkelte tips og råd:

Oldenborrelarver
Graver grevlingen mye i hagen, kan det tyde på at plenen er angrepet av oldenborrelarver. Kontakt hagesentre for midler for å bekjempe larvene.

Sterke lukter
Sett ut bokser med salmiakk i området grevlingen bruker hyppig. Da flytter den kanskje til et annet område.

Uvanlige lyder eller bevegelser
Små plastvindmøller kan stikkes ned i plenen og fungere som skremsel. Du kan også henge opp remser av aluminiumsfolie i trær og busker. Grevlingen har dårlig syn, men oppdager lett bevegelser, silhuetter og lyse ting som skiller seg ut i mørket.

Belysning
Belysning i hagen kan ha effekt, særlig hvis lyset er styrt av en bevegelsessensor.

Strikk rundt søppeldunken
Hvis grevlingen stadig velter søppeldunken din, kan du sikre dunken med en elastisk strikk, bundet til et gjerde eller lignende.

Elektrisk gjerde
Et lavt elektrisk gjerde kan brukes for å holde grevlingen ute fra et område. Grevlingens graving i gressplenen er som oftest begrenset til en periode om våren og sensommer/høst. Det er derfor bare behov for et slikt gjerde i kortere perioder. Gjerdet hverken bør eller trenger å være strømførende når det er lyst.

Grevlinglivet og grevlinghiet

I byer kan grevlingene ha en vanskelig tilværelse; lite mat å finne, mangel på egnede leveområder og høy dødelighet. Kommunen oppfordrer å legge til rette for en fredelig sameksistens med dyrene, og finne andre løsninger enn avlivning.

Tørre forhøyninger med lett jord er typiske steder som grevlinger helst velger for plassering av hi. Å felle grevlinger som der og da holder til i et hi med helårs aktivitet, vil bare gi kortvarig effekt. På slike områder må det uansett tettes, slik at grevlinger ikke kan ta seg inn under bygningen på nytt. Slik tetting må være en dyp grunnmur, eller i form av armeringsmatte eller solid netting. Matte eller netting legges på bakken eller i jordoverflaten en meter ut fra grunnmur/vegg, og godt opp på mur eller opp til kledning. Før tetting må en kontrollere at det ikke er grevling tilstede.

Man kan også kombinere tetting av innganger og å gradvis stenge grevlingene ute. Slik unngår man å måtte avlive noen dyr. Tettejobben blir omtrent like omfattende, men kan da tas gradvis. Dyrevelferdsmessig frarådes det å forsøke å fange grevlingene på våren. Da er det sannsynligvis unger i hiet. Vent heller til sist i juni, når grevlingene tar med ungene ut om natta. Da vil de iblant bruke andre enklere sommerhi, og lettere flytte når det iverksettes gravarbeider og tetting av innganger osv.

Hvem har ansvaret for hva?

Den som får grevling i hagen har selv ansvar for å iverksette tiltak. Kommunen verken fanger eller avliver grevlinger som har bosatt seg på private tomter.

Ifølge viltforskriften er det den skadelidte eier som selv har myndighet til å iverksette uttak av bestemte individ av grevling, og kun når vilkår for skadefelling er oppfylt. Skade skal da være av vesentlig økonomisk betydning, og dette må skadelidt person dokumentere. Eier plikter på forhånd å gjennomføre tiltak for å avverge skade. Den skadelidte skal uten ugrunnet opphold rapportere om uttaket til kommunen, med opplysning om antallet individer, art og hvilken skade som var grunnlag for uttaket.

Evt. skadefelling må utføres av en aktiv jeger, som helst har erfaring med grevling. Bruk av feller som fanger grevlingen levende være det beste alternativ. Bruk av skytevåpen i tettbygd strøk krever politiets tillatelse.

Flytting av grevling til andre områder, det vil si til andre grevlingrevir, blir sterkt frarådet ut fra dyrevelferdsgrunner. Grevlingene vil få det tøft, og neppe klare å etablere seg i andre grevlingers revir. Dermed må de flykte videre, med liten sjanse for å klare seg.

Jakt- og fangsttid er 21.08 - 31.01. Fram til 21. august er grevlingen fredet.