Samfunnsengasjert? Slik kan du medvirke

Har du en idé eller sak du brenner for? 

• Start med å snakke med andre – venner, familie eller lærere. Jo flere som vet om det, jo større sjanse for at noe skjer.
• Skriv ned hvorfor saken er viktig, og hva du ønsker å oppnå. Det er første steg på veien til å bli hørt.

Gjelder det skole? Ta det gjennom elevrådet

• Kontakt elevrådet: Fortell dem om saken din og hvorfor den er viktig. Elevrådet kan hjelpe med å ta saken videre til skolens ledelse.
• Bli med i elevrådet: Hvis du er med i elevrådet, kan du selv jobbe aktivt med saken og få støtte fra andre elever. 

Gjelder det unge i kommunen? Kontakt barnerådet, ungdomstrinnstrådet eller ungdomsrådet

• Kontakt barnerådet eller ungdomstrinnsrådet: En fra elevrådet på din barneskole sitter i barnerådet eller ungdomstrinnsrådet. Ta kontakt med dem, og spør om dette kan være en sak å diskutere i trinnråd.
• Kontakt ungdomsrådet: Fortell dem om saken din og be om deres støtte. De kan hjelpe med å få saken din hørt på et høyere nivå, for de jobber tett opp mot de som jobber og bestemmer i kommunen. De kan løfte saken inn i sine møter som det blir skrevet møtereferat fra, og som blir lest av politikerne i kommunen og fra de som jobber i kommunen. 

Vil du endre politikken? Ta det til kommunestyret

• Skriv et brev eller en e-post til en politiker: Forklar saken din og hvorfor den er viktig. Send dette til kommunestyret eller møt opp på et møte. 
• Les mer om hvordan du kan påvirke politisk her

Agenda

En agenda er en liste over ting som skal diskuteres eller gjøres på et møte. Tenk på det som en plan eller en oversikt over hva som skal skje, slik at alle vet hva de skal forberede seg på og hva som er viktig å snakke om. 

Innkalling til møte

En innkalling til et møte er en beskjed som sendes ut til de som skal være med på møtet. Den forteller dem når og hvor møtet skal være, og ofte hva møtet skal handle om. Det er som en invitasjon til å delta og være forberedt. 

Møte

Et møte er når en gruppe mennesker kommer sammen for å diskutere ideer, ta beslutninger eller løse problemer. Møter kan være alt fra små gruppediskusjoner til større samlinger av mennesker. 

Innlegg

Når noen snakker i et møte, kaller vi det et innlegg. Et innlegg er når en person deler sine tanker, ideer eller synspunkter om et emne som diskuteres. Det er viktig å lytte til hverandres innlegg og respektere andres meninger. 

Replikk

En replikk er når noen svarer direkte på noe som ble sagt i et innlegg. Det kan være for å gi sin mening om det samme emnet eller for å stille spørsmål for å få mer informasjon. Replikker kan bidra til å utdype diskusjonen og få flere perspektiver på bordet. 

Protokoll

En protokoll er en skriftlig oversikt eller oppsummering av hva som skjedde under et møte. Protokollen inkluderer vanligvis informasjon som hvem som deltok på møtet, hva som ble diskutert, hvilke beslutninger som ble tatt og eventuelle handlinger som skal tas i fremtiden. Protokollen blir vanligvis skrevet ned av en sekretær eller en person utpekt til å ta notater under møtet. 

Referat

Et referat er en kortere versjon av protokollen som inneholder de viktigste punktene som ble diskutert og besluttet under møtet. Referatet er nyttig for de som ikke kunne delta på møtet eller for de som ønsker en rask oppsummering av hva som skjedde. Det er vanligvis enklere og kortere enn protokollen, og gir et raskt overblikk over møtet. 

Så, under et møte, vil folk gi innlegg hvor de deler sine tanker, andre kan svare med replikker, og alt dette blir nøye dokumentert enten i form av en protokoll eller et referat. Dette hjelper med å sikre at alt som ble diskutert og besluttet, er klart og tydelig for alle som var involvert eller som trenger å vite det i fremtiden. 

Hva gjør lederen? 

Lederen er den som styrer møtet. Hen sørger for at alle får snakke og at agendaen følges. 

Lederen åpner og avslutter møtet. 

Hen sørger for at alle saker blir diskutert og at beslutninger blir tatt. 

Hvordan velges lederen? 

På det første møtet velges en leder for den perioden Ungdomsrådet sitter for (2 år) og for skoleåret elevrådet sitter for.  

Hva gjør nestlederen? 

Nestlederen hjelper lederen og tar over hvis lederen ikke kan være til stede. 

De kan også hjelpe med å forberede møtene og sørge for at alt går som planlagt. 

Hvordan velges nestlederen? 

På det første møtet velges en leder for den perioden Ungdomsrådet sitter for (2 år) og for skoleåret elevrådet sitter for.  

Hva gjør referenten? 

Referenten skriver ned hva som blir sagt og bestemt på møtet. Dette kalles referat. 

De sørger for at alle får en kopi av referatet etter møtet, slik at alle vet hva som ble diskutert og bestemt. 

I et elevråd kan det være kontaktlærer som hjelper til med referat. I et ungdomsråd er det kontaktpersonen fra kommunen. 

• Følg lovene: Alle må følge de lovene som gjelder i samfunnet. Dette gjelder også for ungdom. Å følge lovene bidrar til at samfunnet fungerer godt og trygt for alle.
• Respekter andres meninger: I et demokrati er det viktig å respektere at andre kan ha forskjellige meninger. Du har rett til å si din mening, men du må også lytte til og respektere andres synspunkter.
• Delta i samfunnet: Selv om du ikke kan stemme, kan du fortsatt være med og påvirke. Du kan delta i elevråd, ungdomsråd, eller frivillige organisasjoner. Du kan også engasjere deg i saker som er viktige for deg og din skole eller ditt lokalsamfunn.
• Vær informert: Det er viktig å holde seg oppdatert om hva som skjer i samfunnet. Les nyheter, følg med på hva politikerne sier, og lær om hvordan samfunnet fungerer. Dette gjør deg bedre rustet til å delta og si din mening.
• Vær en god medborger: Å være en god medborger betyr å bidra til fellesskapet, hjelpe andre, og oppføre seg på en måte som gjør samfunnet bedre for alle. Dette kan være alt fra å delta i frivillig arbeid til å være en god venn og klassekamerat. 

Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

• Du har rett til omsorg og omtanke fra foreldre eller foresatte.
• Foreldrene dine har rett og plikt til å ta avgjørelser på dine vegne.
• Foreldrene dine skal la deg bestemme mer etter hvert som du blir eldre.
• Du har rett til jevnlig kontakt med både mor og far selv om de bor hver for seg.
• Når du er i stand til å ha egne meninger, skal du få informasjon og anledning til å uttale deg. Din mening skal ha vekt etter hvor gammel du er og hvor moden du er.
• Du har rett til hjelp fra barnevernet hvis du har det vanskelig, eller hvis foreldrene dine ikke gir deg god nok omsorg.
• Du har rett til å vokse opp i trygghet – det er strengt forbudt å slå barn.
• Du har rett til nødvendig helsehjelp der du bor og der du oppholder deg midlertidig.
• Er du på sykehus, har du rett til å ha minst en av foreldrene dine hos deg hele tiden. Du har også rett til undervisning og aktiviteter under oppholdet.
• Har du spesielle behov eller problemer, har du rett til hjelp som passer for deg.
• Når du er syk, har foreldrene dine rett til å være hjemme fra jobben i et bestemt antall dager, til og med det året du fyller 12. Hvis du har en svært alvorlig skade eller sykdom, er grensen 18 år.
• Du kan se filmer som er tillatt for alle.
• Du kan fiske uten å betale fiskeavgift fram til du blir 16 år.
• Du kan arbeide med kunst, kultur, sport eller reklame, så lenge arbeidet ikke påvirker skolegangen, sikkerheten, helsen eller utviklingen din.
• Du har rett til et røykfritt miljø. 

• Alle barn har rett til å se filmer merket “tillatt for alle” sammen med en voksen.
• Barn har rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år hvis du er født i månedene august-november, og Stortinget har nettopp vedtatt å utvide denne retten også til barn født i desember. Barn født januar-juli har rett til barnehageplass fra august etter at de har fylt ett år. 

• Du har rett til å gå på skolen, og det er opplæringsplikt i Norge, så foreldrene dine skal sørge for at du går på skole.
• Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring fra det året de fyller seks år og frem til avslutningen av 10. trinn
• Du har rett til å få ditt eget undervisningsopplegg dersom du trenger det.
• Kommunen din skal ha tilbud om gratis leksehjelp i grunnskolen. Kommunene plikter å ha gratis leksehjelp åtte timer i uken, men kan fordele disse timene utover alle trinnene i grunnskolen.  
• Du har rett til å medvirke i skolen.
• Du kan se filmer merket “tillatt for alle” og filmer med aldersgrense 6 år. Du kan også se filmer med aldersgrense 9 år sammen med en voksen.
• Du har rett til å ha det trygt på skolen. Skolen skal stoppe mobbing og plaging. 

• Du skal få uttale deg i saker som handler om deg. F.eks. hvor du skal bo og hvor du skal tilbringe ferien hvis foreldrene dine er skilt, eller hvis du har kontakt med barnevernet.
• Barnelova bruker 7 år aldersgrense som et utgangspunkt, men det er spesifisert i bestemmelsen at alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal høres. 

• Du kan se filmer med aldersgrense 9 år. Du kan også se filmer med aldersgrense 12 år sammen med en voksen. 

• Voksne skal legge stor vekt på det du mener i saker som handler om deg.
• Du kan ikke adopteres uten å ville det selv.
• Du kan nekte å skifte etternavn selv om en av foreldrene dine gjør det.
• Hvis du vil skifte etternavn, må foreldrene dine være enige i det, og søke for deg. 
• Når du er syk, har foreldrene dine rett til å være hjemme fra jobb i et bestemt antall dager, til og med det året du fyller 12.
• Du kan se filmer med aldersgrense 15 år sammen med en voksen.
• Når du er mellom 12 og 16 år, får ikke foreldrene dine direkte vite helseopplysninger om deg hvis du ikke ønsker det, hvis du har grunner som bør respekteres.
• Går du til legen må legen være enig i at det er forsvarlig at foreldrene 15 ikke får vite om behandlingen du får. Er det alvorlig har legen meldeplikt. 
• Du har rett til å si din mening i alle spørsmål om din egen helse.
• Foreldrene dine eller vergen din skal høre på hva du mener før de bestemmer noe om økonomien din. 

• Du kan ta arbeid som for eksempel barnevakt, avisbud eller jordbærplukker.
• Arbeidet må være enkelt, og det må ikke gå utover skolegangen eller helsen din.
• Du slipper å betale skatt så lenge du tjener mindre enn fribeløpet. 

• Du kan delta på småviltjakt med våpen hvis du er sammen med en over 20 år. Denne personen må ha nødvendig erfaring, og foreldrene dine må gi deg lov.
• Du kan ha arbeid som er en del av skolegangen din, eller i praktisk yrkesorientering.
• Du kan ta båtførerprøven. Det er spesielle regler for hvor stor båt du kan kjøre. 

• Du er over den kriminelle lavalder, og hvis du bryter loven kan bli straffet med blant annet pengebot, fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff.  
• Du kan varetektsfengsles mens du venter på rettssak, men bare når det er «tvingende nødvendig». Barnevernet og dine foreldre eller verge skal få beskjed, og de har rett til å få beskjed i saken. Du har spesielle rettigheter som barn, både når du er i kontakt med politiet og i fengsel.
• Du kan ta lønnet arbeid som ikke er til skade for skolegangen, sikkerheten, helsen eller utviklingen din.
• Du har rett til å bestemme over penger du har tjent selv. Foreldrene dine kan bare sette grenser hvis statsforvaltning er enig.
• Du kan velge utdanning selv, og du har rett til en plass i videregående skole etter at du er ferdig med ungdomsskolen. 
• Du har rett til å melde deg inn og ut av foreninger og trossamfunn (f.eks. kirken), og du kan melde deg inn i et politisk parti.
• Du er bli part i barnevernssaker. Du har da rett til å se papirene som barnevernet har om deg, og du får advokat hvis saken din skal opp i Barneverns- og helsenemda. I noen saker kan du bli part også når du er under 15 år.
• Du kan gå alene på kino med aldersgrense 15 år.
• Du kan øvelseskjøre på lett motorsykkel, moped, traktor og snøscooter på bestemte vilkår, etter å ha gjennomført trafikalt grunnkurs.  
• Du bestemmer selv om du vil ha fritak fra religionsfag på skolen.
• Du har rett til å søke lån og stipend til videregående opplæring. 

• Du har rett til å nekte foreldrene dine å vite at du har vært hos lege, så lenge ikke legen mener at det er helt nødvendig at foreldrene dine er informert for å kunne ta vare på deg. Du blir det som kalles helserettslig myndig.
• Du kan øvelseskjøre med bil hvis du har gjennomført trafikalt grunnkurs. Den du kjører med må ha fylt 25 år og hatt førerkort sammenhengende i over fem år.
• Du er over den seksuelle lavalderen.
• Du kan begynne med fallskjermhopping, hanggliding eller paragliding hvis foreldrene dine tillater det.
• Du kan ta jegerprøven.
• Du kan ta mopedførerkort og førerprøven for lett motorsykkel, snøscooter og traktor hvis du har gjennomført trafikalt grunnkurs og annen obligatorisk opplæring.
• Du kan kjøre traktor som ikke går fortere enn 40 kilometer i timen. Til dette trenger du ikke førerkort, så lenge du ikke kjører på offentlig vei.
• Du kan kjøre inntil 15 meter lange båter. Er båten lenger enn åtte meter eller med en motorkraft på mer enn 25 hestekrefter, må du ha bestått båtførerprøven.
• Du kan gå på småviltjakt alene hvis du har tatt jegerprøven, og storviltjakt under oppsyn av en voksen, med samtykke fra foreldrene dine.
• Hvis du blir gravid, kan du bestemme deg for å ta abort.
• Før du er 16 år kan du også få tatt abort, men da skal foreldrene dine vanligvis si sin mening. Hvis de sier nei, bestemmer statsforvalterne. 

• Du kan ta privatflysertifikat, seilflysertifikat og helikoptersertifikat og fly helt alene.

• Du er myndig og kan bestemme over deg selv.
• Du bestemmer selv i personlige og økonomiske saker.
• Hvis du er adoptert, har du rett til å vite hvem dine biologiske foreldre er, hvis dette er kjent for myndighetene.
• Du har stemmerett ved valg.
• Du kan gå på storviltjakt alene og kjøpe jaktvåpen.
• Du kan kjøpe tobakksprodukter, vin og øl, men ikke sprit.
• Du kan ta førerkort for bil og mellomtung motorsykkel så lenge du har gjennomført trafikalt grunnkurs og annen obligatorisk opplæring.