Se hva som er registrert i matrikkelen på seeiendom.kartverket.no 

Hvilke opplysninger finner du?

Opplysninger om eiendom som:

  • Gårds- og bruksnummer
  • Areal
  • Eiendomsgrenser
  • kulturminner
  • forurensing

Opplysninger om bygning som:

  • bygningstype
  • antall etasjer
  • areal per etasje
  • antall bruksenheter (en bruksenhet er enten en bolig, en fritidsbolig eller et næringslokale)
  • areal per bruksenhet
  • antall rom per bruksenhet

Adresse:

  • gatenavn
  • adressenummer og eventuelt tilhørende bokstav
  • bruksenhetsnummer (bolignummer) hvis boligen er en del av en bygning med flere boenheter

I tillegg kommer informasjon om hvilke kretser (skolekrets, valgkrets, bydel og så videre) adressen faller innunder.

Når flere boliger deler samme adresse, får de egne bruksenhetsnummer (bolignummer). Bruksenhetsnummeret blir i så fall en del av adressen som vises blant annet i Folkeregisteret.

Hvordan beregnes arealet i bygninger?

Det er bruksareal (BRA) fra godkjente byggesaker som normalt registreres som areal i eiendomsregisteret.

Bruksarealet er hele boligens innvendige areal. Kjeller, bod og loft medregnes alltid i arealet i matrikkelen, såfremt dette er måleverdig. Les mer om hva som er målverdig areal.

Bruksarealet må ikke forveksles med for eksempel primære arealer (P-ROM) som oppgis til likningsmyndighetene og ofte forekommer i takster. Det er kun innredede rom som inngår i primære areal, ikke kott, boder og lignende.

For en del bygg mangler det registrert bruksareal, dette skyldes registerets historikk. Vi oppdaterer bygningsdata fortløpende.

Er opplysningene feil?

Hvis opplysningene i matrikkelen avviker fra godkjente byggesaker, kan du som eier kreve retting i tråd med det som er blitt godkjent i byggesak.

Beskriv det du mener bør rettes så godt du kan. Send oss en epost og merk sendingen med "Krav om retting av matrikkelen"

Selvstendig boenhet

Har du en utleiedel i boligen din? Det betyr ikke nødvendigvis at utleiedelen er godkjent som selvstendig boenhet etter plan- og bygningsloven. Enheten må være godkjent som selvstendig boenhet etter plan- og bygningsloven for at den skal få et eget bruksenhetsnummer i eiendomsregisteret.

Les om søknadsprosess for å etablere en ny boenhet.

Når gjør vi endringer i matrikkelen?

Eiendommer

Etter en oppmålingsforretning vil opplysningene føres i matrikkelen. Forretningen har enten du eller en nabo bestilt av oss. Alle berørte (naboer) blir innkalt til forretningen som bestyres av en landmåler fra kommunen. Når forretningen er gjennomført blir det skrevet protokoll. Protokollen danner grunnlaget for matrikkelføringen.

Oppmålingsforretning kan bestilles fordi:

  • man ønsker å dele eiendommen
  • man er usikker på hvor en eller flere grenser går
  • man ønsker å justere eiendomsgrensene
  • man ønsker å overføre areal mellom eiendommer
  • man skal seksjonere eiendommen

Bygninger

Data om bygninger føres i matrikkelen når det for eksempel er gitt tillatelse:

  • til å oppføre nybygg
  • til å bygge på eksisterende bygg
  • til å grave ut kjeller
  • til å endre bruken av for eksempel kjellerrom
  • … og flere andre tilfeller

Adresser

Adresser føres i matrikkelen når:

  • det vedtas nye
  • det vedtas å endre på de som finnes

Adresser vil være i stadig endring i en kommune med mye utvikling. Derfor må noen bytte adresse på eiendommen sin av og til.

Annen informasjon

Matrikkelen kommuniserer med en rekke andre sentrale registre, både for å hente ut og levere data. Per januar 2013 gjelder det disse registrene:

  • Grunnboka (tinglysingen)
  • Det sentrale folkeregisteret (DSF)
  • Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene)
  • Postadresseregisteret
  • Grunnforurensingsregisteret (SFT)
  • Kulturminneregisteret (Riksantikvaren)

Aktuelle lenker