Hva
Åpningen av Romeriksporten for jernbanen 1997, og flyttingen av Oslo lufthavn til Gardermoen ble startskuddet for «bygge-boomen» i Lillestrøm. Lillestrøm får bystatus og byen begynner å ta form.Rundt årsskiftet 2000/2001, ved politisk behandling av årsbudsjett og handlingsprogram, blir det i kommunestyret fattet et enstemmig vedtak av et verbalt forslag om at «Rådmannen bes utrede muligheten for å selge parkeringsplassen ved Solheimsgata ved Stortorget til forretning og boligformål. Samtidig vurderes muligheten for å legge parkering under Stortorget og lage grøntanlegg på torget». Det legges frem et ønske for opprustning av Stortorget slik at den kan bli mer enn bare en stor flateparkeringsplass.
Spørsmålet reiste seg om hvilken type byrom den voksende byen Lillestrøm trenger, og hvordan denne skal finansieres. Dette førte til at folk begynner å omtale Stortorget som «Byoasen», med stort potensiale. Februar til juni 2007 gikk Europan 9 av stabelen, med fokus på Stortorget. Europan er en internasjonal åpen arkitektkonkurranse, som i Lillestrøm resulterte i 14 varierte forslag fra mange forskjellige nasjoner. For eksempel, vinnerforslaget under, fra Jesûs Mateo Muñoz og Maximilian Martinenghi, v/zeroarchitects.se.
Kommunen er usikker hva Stortorget bør brukes til i fremtiden, dette gjelder både innad i administrasjonen som blant politikken. Også innbyggerne mener mye forskjellig, og de som ønsker å opprettholde parkering roper høyest.
2014 lanserte kommunen «Levende torg»-prosjektet, som skulle mentalt forberede innbyggerne om at parkeringsplassen på Stortorget kan bli noe mer, noe annet, samt for å gi kommunen erfaringer med de forskjellige installasjonene, og innblikk i hva befolkningen helst ville ha.
Slik ble det til at Stortorget i 2-3 måneder hvert sommerhalvår ble forvandlet til for eksempel
- BMX-bane (2014)
- lekeplass med boccia / boules -bane (2015)
- lekeplass med trampoliner og luftpute (2016)
- et urbant landbruksareal med blant annet frodige plantekasser og hengekøyer (2017)
- en scene med mange små arrangementer og et medvirkningsopplegg (2018) og en parkourløype for både barn og hunder (2019).
Erfaringer tilsier at det er behov for et møtested, for en lekeplass, for en arena som inviterer til egenaktivitet. Besteforeldre kom hit med sine barnebarn og hadde med nistekurv for slik å kunne bli her lenge. Innbyggerne som tidligere var skeptiske til prosjektet syntes den frodige plassen av «Urbant landbruk» var en suksess og leverte sine dyrkete planter fra balkongen som sitt bidrag.
Som resultat av et medvirkningsopplegg (2018) gjennomført av Norconsult på vegne av kommunen ble det tydelig hva innbyggere ønsket seg her på Stortorget helt konkret. Ordskyen under viser tilbakemeldingene samlet, der størrelsen på ordet gjenspeiler prosentandelen av hvor ofte hva ble nevnt.
Senest ved behandling av ny kommuneplan 2019 – 2030 for Skedsmo kommune gjentok kommunestyret sitt vedtak om at man ønsker å få på plass en underjordisk parkeringskjeller med en park tilgjengelig for innbyggere på toppen. Dette har ført til at Stortorget i kommuneplan 2019 – 2030 har fått nytt arealformål, fra «framtidig sentrumsformål» slik det lå inne i forrige kommuneplan 2015 – 2026, til «framtidig kombinert grønnstrukturformål».
I det pågående prosjektet rundt Stortorgets fremtidige utforming, er det igangsatt en innledende fase, som registrerer dagens parkerings- og trafikksituasjon i området, samt analyserer den fremtidige situasjonen for så å finne ut hvor stort behovet for parkeringsplasser faktisk er og blir.
Samme utredning skal også se på mulige kostnader og finansieringsmuligheter. Problemet med bestillingen er at en park blir mindre frodig og ikke like storslått, dersom den skal vokse på toppen av taket på en parkeringskjeller. I tillegg tilsier erfaringstall at parkeringskjellere i Lillestrøm er dyrere enn parkeringshus. Med andre ord, denne utredningen vil gi en del føringer for hva man faktisk kan få til på Stortorget, og om utformingen da heller mer mot en park eller mot et torg.
Parallelt er det startet opp en utredning som ser på dagens byrom i Lillestrøm, og hvilke funksjoner som ligger i disse. Lillestrøm har mange forskjellige byrom med varierende størrelser og innhold. Byrommene brukes nokså forskjellige, avhengig av hvilke arrangements som finner sted, hvilke aktiviteter det tilrettelegges for. Samtidig med at folk har forskjellige interesser bør også byrom by på forskjellige muligheter. Ikke hvert byrom kan tilfredsstille alle behov. Derfor er det viktig at denne utredningen ser på dagens byromsnett, de forskjellige funksjonene og plasseringer av disse sett i forhold til den fremvoksende byen, samt at den tar stilling til en mulig programmering av Stortorget, noe som igjen vil kunne ha betydning for en mulig omprogrammering av andre byrom i nabolaget.
Når disse to innledende utredningene er på plass vil de legges frem for politisk behandling, slik at premissgivende rammer avklares.Med politisk vedtak basert på den innledende fasen som utgangspunkt, vil det da varsles oppstart av planarbeid, samt at det tas sikte på å gjennomføre en arkitektkonkurranse eller parallelloppdrag hvis vinneren innlemmes i konsulentteamet for reguleringsplanprosessen. En tung medvirkningsprosess er tenkt gjennomført i forbindelse med denne konkurransen.
Hvor
Prosjektområdet er først og fremst selve Stortorget, som er på ca. 13.500 m2. Men som antydet overfor er influensområdet knyttet til diverse utredninger en god del større. I noen tilfeller vil prosjektet til og med se utover det arealet som defineres som «analyseområde».
Hvem
Prosjektet er blitt overført til Plan- og bygningsavdelingen der også «Byutviklingsplanen for Lillestrøm» utarbeides. Dette prosjektet anses til å være en viktig brikke i byutviklingen.
Planprosessen med de forskjellige fasene ledes av kommunen, med konsulentbistand fra Norconsult, et firma kommunen har rammeavtale med.
Når
Det er mange premisser som skal på plass før kommunen står med nytt, ferdig Stortorget. Dette prosjektet har mandat til å utarbeide en detaljreguleringsplan på bakgrunn av arkitektkonkurranse eller parallelloppdrag. Det er et mål å stå med en ferdig, vedtatt reguleringsplan innen 2023. Da blir det mulig å enten knytte til noen utbyggingsavtaler eller egenfinansiere et byggeprosjekt. Men når dette vil skje er uviss på dette tidspunktet.