Hvor godt forberedt er du på ulike kriser?
Test din egenberedskap på sikkerhverdag.no.
Dette bør du tenke gjennom
Hvordan vil du og dine nærmeste klare dere hvis strømmen blir borte en lengre periode? Hva gjør du hvis vannet forsvinner? Hva hvis du ikke får handlet på en uke?
Strømbrudd kan føre til at vannet i springen, kloakksystemet, medisinsk utstyr, lading av elbil, betalingsløsninger, internett, mobiltelefon, radio, kjøleskap og mulighet for matlaging ikke fungerer som normalt. Egenberedskap handler om å være forberedt på slike situasjoner.
Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke. Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.
Last ned DSBs sjekkliste for egenberedskap:
Hva mener vi med en krise?
En krise oppstår når vi ikke lenger har tilgang til tjenester og funksjoner vi er avhengige av. Eksempler kan være:
- strømmen blir borte i flere dager
- mobilnettet slutter å virke
- vannet er forurenset eller avstengt
- du kommer ikke deg hjemmefra fordi veien er sperret
- butikkene har ikke de varene du trenger
- du må vente på hjelp fordi mange andre er i samme situasjon
Årsaker til en krise
Det kan være mange grunner til en krise, men ofte skyldes det store mengder regn, sterk vind eller tekniske problemer. Slike situasjoner får alvorlige konsekvenser for hele samfunnet og for deg og din familie.
Strøm bruker vi til oppvarming, lys, matlaging, til å lade elektroniske hjelpemidler og til å se på tv. Vi holder kontakten med hverandre via telefon og internett. Hver dag reiser vi på jobb og vi er innom butikken for å handle. En krisesituasjon påvirker mange samtidig og vi må legge om de daglige rutinene.
Les mer om kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
Ta ansvar for deg selv
Du er bedre forberedt om du på forhånd har tenkt gjennom hvordan en krisesituasjon vil påvirke deg, familien din og de som er rundt deg.
Du bør tenke gjennom:
- Hvilke kriser kan ramme deg?
- Hvordan vil slike kriser påvirke deg?
- Hvordan kan du klare deg selv et par dager?
- Hva kan du ikke klare deg uten hver dag (for eksempel medisiner, hjelpemidler) – og finnes det noen brukbare alternativer?
- Er noen avhengig av din hjelp? Dette kan være familien, foreldre, naboer, venner eller kjæledyr.
- Hvordan kan du hjelpe andre?
Video: Sørg for å ha det du liker, lett tilgjengelig
Video: Sørg for å ha nok vann
Egenberedskap ved funksjonsnedsettelser
Har du nedsatt funksjonsevne, kan en krise ramme deg annerledes enn andre. Tenk gjennom hvordan en krise vil påvirke deg - og hva du kan gjøre for å være best mulig forberedt.
Se DSBs informasjonsside om egenberedskap for deg med funksjonsnedsettelser
Slik kan du hjelpe andre
I en krisesituasjon vil mange ha behov for hjelp, og hjelpen må først ut til de som trenger det aller mest. Ved å forberede deg på en krise bidrar du til at de med størst behov for hjelp får det først.
I tillegg til å ta vare på deg selv og familien bør du tenke gjennom hvem du kjenner som kan trenge en hjelpende hånd og hva du kan bidra med.
Finn din beredskapsvenn
Venner, naboer og familie kan samarbeide om beredskapslager, dele kunnskap og hjelpe hverandre dersom en krise skulle oppstå. Man trenger med andre ord ikke å eie alt av beredskapsmateriell på egenhånd.
Hvis for eksempel et strømbrudd blir langvarig og du ikke har alternativ oppvarming: Avtal med naboer, familie eller venner om du kan være hos dem.
Felles egenberedskap i borettslag og sameier
Styret i borettslag og sameier kan bidra til å styrke egenberedskapen for beboerne og bofellesskapet, for eksempel ved å etablere et felles egenberedskapslager.
Få tips til hvordan styret kan bidra å styrke egenberedskapen
